Ni år etter sin død har Jack Berntsen blitt minnet i bokform

Av

Med en 400 siders bok som ballast ble lørdagskvelden 5. oktober på kulturhuset Arbeidern i Kabelvåg en minnerik dag for forfatter Billy Jacobsen, der han var for å presentere den nye boka si «JACK – et liv i søkk og kav».

DEL

KABELVÅG: Nettopp 5. oktober gikk trubaduren Jack Berntsen bort i 2010. Denne fanebæreren for det ekte nordnorske har blitt en vesentlig del av landsdelens vise-, musikk- og kulturhistorie.

Men den frie dialekten har så visst ikke vært en selvfølge i Jack Berntsens liv. Han passet som hånd i hanske inn i den berømmelige annonsen i Aftenposten på begynnelsen av 1960-tallet: «Hybel ledig – nordlendinger uønsket».

For da Jack dro til Oslo snakket han kav nordlending, men da han kom hjem på juleferie til familien fra Oslo, var han iført hatt og frakk, pluss at han snakket kav østlending. Det var hans mottrekk til å oppnå en smule anerkjennelse, både i studentmiljøet og hos kjøpmannen på gaten.

Hamarøya

Jack, eller Joakim, var fra Tverråsen på sørsiden av Ulvsvågskaret i Hamarøy. Som unge var han kjempestolt da han ivrig fortalte foreldrene at kameraten hadde sett en bil på bare 250 meters avstand. Egentlig hadde han ingen gode kamerater – bortsett fra de han diktet opp.

Jack Berntsens liv er en revyfortelling av ypperste nordnorske merke. Moren Lilly syklet rett i kroppen til en vilt fremmed mann, Johan. Seks måneder senere giftet de seg, og ett år etter ble Joakim/Jack født i 1940.

Den første musikken han hørte, kom fra Frelsesarmeen. Han elsket emissærene, og han elsket Karl Jularbo. Og da han nærmet seg 16 år, spilte han for første gang på fest, der «Sol ute, sol inne» og «Drømmen om Elin» var på repertoaret.

Lovisa og EEC

Naturlig nok har Billy Jacobsen brukt mye stoff som omhandler musikk og kampen mot EEC/EF/EU i denne boken. Da Jack flyttet til Svolvær i 1968, dro han i gang det som skulle bli landets største viseklubb, Lovisa. Da var det finslipte østlandsmålet lagt vekk for godt. Nå var det dialektenes tur.

-Jeg tror at Lovisa skapte Jack, ikke omvendt. Viseklubben utløste musikkfestivalen Troilltampen på Ulsvågskaret. Alt var pro kysten og Nord-Norge.

Men hvordan denne visebølgen virket inn på seieren i EEC-kampen i 1972, vet jeg ikke, sa Billy Jacobsen da han ble bokbadet av dyktige Linda Lillevik foran cirka ett hundre tilhørere.

«Vi sei nei, nei, nei. Vi åpna grensa og åpna port. Men vi gir ikkje nøklene bort» var den fremste kampsangen, og selvsagt var det Jack som sto bak. Med 26.000 frammøtte på Youngstorget i Oslo ledet Jack allsangen som fikk storavisene til å hente fram de store superlativene.

Minnet

På Arbeidern lørdag hadde visesanger Tonje Unstad fra Evenes en nydelig tolkning av «Kor e hammaren, Edvart» som Jann-Arill Skogholdt skrev teksten til, og som Jack Berntsen satte toner til.

- Midt i det hele var Jack en drivende god lærer. Gjennom alle utdanningstrinn var karakterene på topp. Men så var Jack Berntsen en ener, skriver vår anmelder John-Arne Storhaug etter bokbadet på kulturhuset Arbeidern ni år etter Jacks bortgang 5. oktober 2010.

Artikkeltags