Nei, vi trenger ikke FK Lofoten!

Petter Erlbeck mener FK Lofoten har vært viktig, men har utspilt sin rolle.

Petter Erlbeck mener FK Lofoten har vært viktig, men har utspilt sin rolle. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

- Nå må FK Lofoten, Svolvær IL og Kabelvåg IL stikke fingeren i jorda og innse at ingen er tjent med strukturen slik den fremstår nå i fotballmiljøet i Vågan, skriver Petter Erlbeck i dette leserbrevet.

DEL

Leder Nå må FK Lofoten, Svolvær IL og Kabelvåg IL stikke fingeren i jorda og innse at ingen er tjent med strukturen slik den fremstår nå i fotballmiljøet i Vågan. FK Lofoten har vært en viktig klubb for satsningen i Lofoten og regionen generelt i en årrekke, men akkurat nå er det ingenting som tilsier at klubben kan holde seg sportslig konkurransedyktig over tid. Joda. Glenn, Roy og Hans Jørgen kan i beste fall hjelpe laget til å berge plassen, men spørsmålet er til syvende og sist om fotballmiljøet i Vågan er tjent med at klubben består.

Så lenge jeg har fulgt med har FK Lofoten alltid hatt en stamme. Om lag 10-15 spillere som var der og hadde vært der i mange år. Juppe, Roy, Alfen, Knutzen, Bendiksen, Nordheim, Aga, Celius, Glenn, Brenna, Skjeseth, Rød og Ulf med fler. Alle disse (foruten Nordheim, Ulf og Celius) er borte. Disse spillerne var grunnlaget til FK Lofoten. Det var denne stammen som la lista og satte standarden både sportslig og holdningsmessig for de unge talentene som i mange år har supplert troppen. Den stammen finnes ikke lengre. I tillegg er situasjonen slik at talentene flykter fra Vågan så snart de fyller 18 år og er ferdig med videregående. Dette har ingenting med tilbudet fra FK Lofoten å gjøre. Ungdom ønsker å utdanne seg, de fleste på et universitet. Dette lar seg naturligvis dårlig kombinere med spill for FK Lofoten. Gjennomtrekken av spillere er rett og slett for stor til at man klarer å holde nivået oppe. Tendensen er at færre og færre utelukkende ønsker å bli fotballproff uten å ha noe og falle tilbake på etter endt karriere. Jeg har gått i klasse med Ruben Yttergård Jenssen, og møter stadig William Frantzen i gangene på Universitetet i Tromsø. De beste fotballspillerne Vågan har produsert de siste årene har valgt å kombinere Adeccoliga med studier andre plasser. Bunnlinja er at Lofoten som region ikke har nok å tilby disse unge talentene etter videregående skole.

De unge spillerne forsvinner, mens stammen som for noen år siden holdte stabilt nivå i 2.divisjon stort sett er pensjonert eller fraflyttet. Da sier det seg selv at det dårlige spillergrunnlaget gjør det vanskelig å holde det sportslige nivået FK Lofoten ønsker. Hvert år stiller laget med et nytt og stadig yngre lag. Dette har gått greit over en periode på ganske mange år, men resultatene i senere tid har dalt i takt med at den nevnte stammen blir eldre og færre.

Det som nå er situasjonen er at veien inn i troppen til FK Lofoten er blitt alt for enkel. Man trenger ikke lengre være en forbanna god fotballspiller eller et stortalent for å ha muligheten til å spille seg inn på laget. Enda mer alarmerende er det at man ikke trenger å ha de rette holdningene. Man trenger heller ikke å være spesielt seriøs eller møte på treninger. Jeg sier ikke at klubben ikke ønsker disse verdiene, men dette er altså situasjonen. Ungguttene som kommer inn trenger noen å se opp til og å strekke seg etter, men disse spillerne som det var flust av før er nå borte. Forbildene er borte, og det er dessverre ikke nok talent, vilje og motivasjon blant de gjenværende spillerne til å få et ønskelig og akseptabelt sportslig produkt.

En annen ting jeg har tenkt mye på og diskutert med flere sentrale folk i det lokale fotballmiljøet er hvor vidt spillere på 16-17 år er tjent med treningssituasjon slik den er nå, og slik den kommer til å forbli dersom FK Lofoten består. I høst har Svolværs A-lag slitt med å avvikle treninger. Grunnen til det er ganske enkelt at de antatt største talentene har signert over til FK Lofoten og trener med dem. FK Lofoten står øverst i næringskjeden i herrefotballen i Vågan, og når de mister folk til andre klubber eller utdanning, virker det å være fritt fram for dem til å hente nye spillere fra Svolvær IL og Kabelvåg IL. I år har dette resultert i at både FK Lofoten og Svolvær IL A-lag har hatt et uakseptabelt lavt deltakertall på treningene. I Svolvær A-lags tilfelle har det knapt vært mulig å avvikle treninger. Dette kan da umulig være sunt for noen av partene. Tilbudet til de gjenværende spillerne i Svolvær IL blir alt for dårlig, noe som fører til en vond sirkel der spillere mister interessen og lysten til å delta. Fotball skal jo være gøy, men det er ikke spesielt gøy når fem stykker står i ring å spiller gris hele treningen.

Det er en kjent sak at FK Lofoten ikke lengre samler de beste spillerne fra hele Lofoten i samme grad som tidligere. Det er nå to lag som ”satser” i Vest-Lofoten, noe som gjør det enda vanskeligere for klubben å tiltrekke seg det talentet som før var en selvfølge. Nå må styrene i Svolvær IL, Kabelvåg IL og FK Lofoten sette seg ned og bli enige om en fornuftig struktur for utviklingen av fotballen i Vågan. Hovedmålet med å drive flere klubber på én plass må være å gi best mulig tilbud til alle, uansett nivå. Nå er det færre spillere å ta av enn før, noe Svolvær IL fikk erfart da de måtte takke nei til opprykk i fjor grunnet manglende spillergrunnlag. Det var rett og slett ikke nok spillere.

Vi har fått noen fantastiske idrettsanlegg både i Svolvær og Kabelvåg, men ”krigen” kan ikke kjempes på tre fronter når vi knapt har spillere til én. Det gror godt i aldersbestemt fotball i Vågan for tiden, men dette blir å si helt stopp om det ikke skjer noe med strukturen på A-lagene. For meg er det mot all fornuft om FK Lofoten stiller lag også til neste år. Det går direkte utover spillerutviklingen i Vågan og tilbudet til de yngre talentene som går gradene i de andre klubbene. Nå synes jeg at de pensjonerte spillerne kan forbli pensjonister, og så kan de gjenværende spillerne i FK Lofoten gå en runde med seg selv og bestemme seg for hvor seriøse de egentlig er. De som vil fortsette å spille fotball er det garantert plass til enten på Svolvær IL, Kabelvåg IL, Knausen eller Strauman.

I etterkant av artikkelen der Lofotposten tok opp spørsmålet om framtiden til FK Lofoten, har Facebook florert av diskusjoner om akkurat dette temaet. Noen med hjerte i klubben føler seg tydelig såret og sviktet. De spør seg: ”Hvor er de som var på kampene på det glade 90-tallet i dag? Hvor er de som solte seg i glansen og gikk langs gatene i FK Lofoten-genser og var stolte av det? Hvor er de som stilte opp for laget og tok i et tak?”, spør de seg. Vel, svaret er for meg veldig enkelt. Når man er fotballsupporter handler alt om følelser og underholdningsverdi. Man må føle tilhørighet til klubben og man må kunne assosiere seg med de verdiene klubben representerer. Når holdningene har vært såpass dårlige over tid og det sportslige likeså, er det vanskelig å føle noen som helst tilhørighet til laget med mindre man har en sønn som spiller der.

Det gjør meg virkelig trist når jeg tenker på de ildsjelene som har stått på år ut og år inn for laget. De har brukt tusenvis av timer av egen fritid for å gi FK Lofoten livets rett. Uten dem hadde det trolig aldri gått rundt så lenge som det har. Disse fortjener all verdens skryt og ros, og det står utrolig mye respekt av den arbeidsinnsatsen og viljen som er lagt ned i klubben fra dugnadsgjengen og styrets side. Klubben har etter lang tids arbeid klart å balansert tallene og driver nå økonomisk fornuftig. Dette er veldig bra, og er en viktig del av fundamentet som bør være i en fotballklubb.

Om man ser på hva som var planen med FK Lofoten og deretter ser på hva som er status per nå, er det to vidt forskjellige historier. Nå er vi kommet dit hen at dette prosjektet ikke er lønnsomt for noen lengre. Lofoten kommer ikke i noen overskuelig framtid til å ha et lag som er høyere opp i divisjonene. Verden har utviklet seg, og vi må følge etter. Det beste vi kan gjøre er å sammen sørge for at vi har en struktur som tilsier at det er nok folk på treningene og at talentene kan utvikle seg og ha det moro før de reiser videre.

Petter Erlbeck

Les også: «Tidspunktet for en sportslig endring, eller utvikling kan ikke bli bedre enn det er nå»

Artikkeltags