Kvalforsker Heike Vester i Ocean Sounds i Henningsvær er opptatt av å få formidlet til folk at de ikke stresser kvalen.

– Mest sannsynlig har den fulgt en fiskestim inn gjennom bruåpningen. Slik den beiter på et lite konsentrert område, vitner det om at den har nok tilgang på mat, sier Heike Vester. Hun er med Lofotposten til Husvågen for å se på vågekvalen. Observert første gang sist onsdag i pollen som ligger like vest for flyplassen i Svolvær.

LES OGSÅ: Vågekval fanget i poll

- Det kan være en drektig stor hunkval. Men det er jeg noe usikker på. For å fastslå det må jeg ha undervannsbilde av hele kvalen. Alternativt kan det være en finnkval, som er den nest lengste av bardekvalene. Men er det en vågekval som jeg tror, er den gedigen, sier Vester.

Fråtset i makrell

Torsdag var det mange skuelystne til stede i Husvågen. Blant dem noen innvandrere som fisket fra brua over Husvågen.

– Vågekvalen boltret seg i en stim med makrell som spratt og jaget like innenfor bruåpningen. Og kvalen hadde konkurranse med fiskerne fra Eritrea som dro på land den ene makrellen etter den andre, sier Åse Karin Taagvoll fra Opdal.

Forskerkollega

I Husvågen møter Heike Vester sin spanske kollega Marta Acosta Plata, som jobber på Marefa i Andenes. Hun har reist fra Andenes for å observere vågekvalen, hun hadde leste om på i Lofotposten.

– Den største risikoen for kvalen er folk. Dersom de holder seg på land og ikke drar ut i båt, hverken motorisert eller kajakk, så vil kvalen slappe av og fortsette å beite i Husvågen. Folk får en utmerket kvalsafari fra veikanten. Det er ikke mange steder i landet man kan se en aktiv beitende kval fra riksveien, sier Plata.

– Det er også viktig at hverken mattilsyn eller andre griper inn på den ene eller andre måten. La naturen gå sin gang. Ikke forsøk å hjelpe til på noen som vis. Når tiden er inne forlater vågekvalen Husvågen, sier Vester.

De to forskerne får observere kvalen på nært hold. Den driver fram og tilbake i stor fart. Det er bli klart for forskerne at kvalen er i god form og den har god tilgang på mat. De to damene står like ved brukaret, hvor vågekvalen tok seg inn onsdag. Den siger forbi, gjør noen vendinger og er ikke mer en 10–15 meter fra land, like foran de kvalforskerne.

Fiskekrok

Like ved ryggfinnen henger en gul fiskekrok i spekket på kvalen. Den er uten nylon, men tanggress henger rundt kroken.

– Det er ingen fare. Kroken vil falle av. Og kvalen merker den knapt, mener Vester.

Hun forklarer at selv om det skulle bli lite mat i Husvågen, vil vågekvalen klare seg i lang tid.

– En bardekval kan gå i flere måneder uten mat. Det samme gjelder for sel. De tærer på spekket. I perioder hvor de vandrer og når de dier, tar de ikke til seg føde. Når de beiter bygger de opp fettreserver og lagrer energi og vandre over store avstander, forklarer Vester.

Hun vil observere hvalen utover i neste uke.

Hennes kollega hjalp til å redde en spermasettkval i en liten vik utenfor Bergen.

– Den episoden i fjor var en helt annen enn hva som gjelder nå. Den lille viken var både grunn og med lite tilgang til mat. Viken var liten og kvalen var rett og slett innelåst uten å komme seg ut. Derfor hjalp vi den. Men vågekvalen i Husvågen klarer seg godt. Den har alt som skal til for å overleve, bare folk opptrer med fornuft, sier Plata.

Hvitkval

Da veien mellom Svolvær og Fiskebøl var under bygging i 1964 smatt tre hvitkvaler inn i Vaterfjorden.

– De holdt på å fylle igjen innløpet til Vaterfjorden. Den ene kvalen snudde straks å kom seg ut. Den andre kom seg ut like før de fylte helt igjen. Og den tredje svømte rundt i Vaterfjorden i mange uker før den svømte på land. Sikkert av stress fordi vi rodde ved siden av den. Vi hadde ikke kunnskap om at det burde vi ikke gjøre, sier Terje Maas Pedersen.

– Lastebileier Vian kjørte kvalen til Kjølelagret, hvor vi fikk akkurat nok penger for spekket til at vi dekket transportkostnadene, sier Maas Pedersen.

Se video: - La kvalen være i fred i pollen