Det har vært mer næring i å sende fisk ut enn å hente turister inn

Surfebrett er et vanlig syn i Lofoten. Opplevelsestilbud er en voksende del av reiselivet.

Surfebrett er et vanlig syn i Lofoten. Opplevelsestilbud er en voksende del av reiselivet. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Hvor stor er aksepten for nye ideer selv om de kan være mislykket eller fremmede, spør journalist Magnar Johansen i denne kommentaren.

DEL
Kommentariv>

Kystnæringskonferansen på Leknes nylig hentet en kapasitet på området til å foredra om omverdens holdning til gründere som mener de har en briljant ide, men sliter med å få omsatt den til praktisk handlling. Paul Iske er professor i Open Innovation and Business Venturing ved School of Business and Economics, ved universitetet i Maastricht i Nederland. Fysikeren har flere posisjoner i bank- og næringsliv i hjemlandet. En av hans viktigste meldinger er at man må tørre å mislykkes. Og at omverden må berømme forsøk framfor å fordømme enhver ide som viser seg å ikke lykkes på første forsøk.

Iske legger særlig vekt på verdien av å lære av tidligere feiltrinn. I 2008 etablerte han The Institute of Brilliant Failures (Instituttet for Brilliante Fiaskoer). Et nettsted som skal vise hvor viktig eksperimentelt entreprenørskap er som grunnlag for store endringsprosesser og banebrytende innovasjon. På nettstedet finnes en rekke eksempler på hva man kan lære av ulike forretningsideer som i utgangspunktet fortoner seg som geniale, men som mislyktes. Viagra ble opprinnelig produsert som hjertemedisin, men hadde en helt annen effekt ...

Iske oppfordrer til å sette seg mål: «Lofoten bør bli en oppmuntringssone». «Lofoten må spørre hva vi kan gjøre sammen». «Lofoten kan ta ledelsen nasjonalt i innovasjon». «Media må løfte fram og bakke opp det som skjer i egen region». Målet er, ifølge Iske, umulig å nå uten feiltrinn. Det må være mer aksept for å prøve og feile.

Iske rører ved noe sentralt når det gjelder næringsutvikling. Et samfunn i endring er også et næringsliv i endring. Et sentralt spørsmål er hva vi, lofotingene, betrakter som næring. Finnes det A- og B-næringer? C-næringer? Har man fulgt reiselivsnæringen noen år, har det ikke vært fritt for tunge sukk om manglende forståelse og aksept. For å spissformulere: Det har vært mer næring i å sende fisk ut av enn å hente turister inn til Lofoten.

Selv om antall fiskere og landarbeidere ikke ser ut til å øke i årene framover, og i overskuelig framtid, blir fiskerinæringen den viktigste næringen i Lofoten. Over Rambergsanden svever en kiter. I Flakstad er det skapt 6,5 nye årsverk knyttet til opplevelsesturisme. Skal tiltaksapparatet legge til rette for at noen etablerer bedrifter bygd på å tilby bølgesurfing, kajakkpadling, kiting og fjellturer?

Klart det, hvis forretningsplanen og markedsutsiktene er gode. Hvorfor ikke? En ny innbygger er en ny innbygger, uansett hva han eller hun gjør. Og en ny bedrift er en ny bedrift, nesten uansett hva den produserer. Miksen i næringslivet forteller om lokalsamfunns attraktivitet. Det er ikke nyetableringer som fører til stagnasjon og fraflytting. Det gjør ingen etableringer.

Kommunestyret i Flakstad fikk nylig orientering fra omstillingsselskapet Flakstad Utvikling om nyetableringer så langt i år. Der ble det stilt spørsmål om surfing og kiting «er det Flakstad trenger». Svaret er innlysende. Flakstad, og for den del Lofoten, trenger det vi har og mer til. Vil noen betale for å oppleve vinden og bølgene, så vær så god, kom hit».

Vi skal ikke ukritisk omfavne alt nytt. Men vi kan med fordel være konstruktiv kritisk og imøtekommende samtidig. Som Paul Iske sa: Lofoten bør bli en oppmuntringssone.

Et sentralt spørsmål er hva vi, lofotingene, betrakter som næring. Finnes det A- og B-næringer? C-næringer?

Artikkeltags