Munkene fra Cistercienserordenen skriver katolsk kirkehistorie på Storfjord Gård på Vestvågøy denne sommeren. Før første gang siden 1500-tallet er det etablert et kontemplativt mannskloster i Norge.

Klosteret holder til i samme bygg som «Den hellige families kirke», den katolske menighetens kirke i Lofoten.

Med kontemplativt menes at de tre munkene og en «oblat» (en som er tilknyttet ordenen uten å være munk) som er på plass i Storfjord, skal vie tiden til sine «indre liv», gjennom bønn og å studere de hellige skrifter.

- Vi vil leve et tradisjonelt klosterliv, og skal ikke ha noe med arbeidet i den katolske menigheten i Lofoten å gjøre - i hvert fall foreløpig. Vi vil ikke søke livet utenfor klosteret. Vår oppgave er ikke å misjonere eller drive menighetsarbeid. Men selv om vi som munker trekker oss tilbake, rømmer vi ikke. Folk som vil besøke Storfjord Gård og snakke med oss, er hjertelig velkommen, sier pater Dariusz Banasiak.

Foreløpig kommuniserer de med omgivelsene på engelsk, og har gitt klosteret navnet «Our Lady of the Fjord». Navnet henspiller på Maria, Jesu mor, og på beliggenheten med utsikt til Storfjorden.

Stillheten

Tanken om et munkekloster i Nord-Norge kom fra den katolske biskop Gerhard Goebel i Tromsø. I fjor høst sa Cistercienserordenens moderkloster i Polen ja til planene.

- Storfjord en veldig bra plass å etablere et kloster på. Her er stillheten vi søker etter. Jeg tror dette stedet blir enda mer egnet når vinteren kommer, og stillheten blir enda større, sier pater Dariusz som kom til Vestvågøy nesten direkte fra India der han har arbeidet som prest i fem år for stiftelsen til Mor Teresa.

Ifølge pateren er målet å etablere et hjem for de tre munkene i Storfjord. Om klosteret skal ta imot flere munker avhenger av om de tre får klosterlivet til å fungere, og rekrutteringen. Tradisjonelt har landbruksprodukter skaffet den materielle føden til munkene, men foreløpig har de for liten erfaring med landbruket i Lofoten til å vite hvilke muligheter Storfjord Gård byr på.

- Vi skal i hvert fall samle ved til å fyre med til vinteren. Cistercienserordenen legger stor vekt på fysisk arbeid. Åndelig og fysisk arbeid skaper den rette balansen i livet, sier pater Dariusz og legger til:

- Bildet av en munk som vandrer på jordene i kappe og med hette på hodet, vil nok ikke rime med synet av oss. Vi kler oss i arbeidsklær når vi jobber...

- Skal bli selvforsynt

- Det blir veldig spennende å se hvordan et kloster i Lofoten klarer seg, sier sogneprest for den katolske menigheten i Lofoten og Bodø, Torbjørn Olsen.

Når de polske munkene har lært seg norsk, regner han med at de vil delta i menighetsarbeidet i Lofoten. I startfasen finansierer kirken klosteret, på sikt er det meningen at munkene skal skaffe inntektene selv.

- Om det blir fra landbruket eller andre gjøremål får vi se. Kanskje kan klosteret blitt et «retrettsenter», eller de kan imot gjester. Noe må munkene leve av. Foreløpig skal de få ro til å bygge opp klosteret, sier Olsen.

Cistercienserordenen har tre kvinneklostre i Norge: Lunden Gård i Oslo, Tautra i Trondheimsfjorden og Carmelitterordenen i Tromsø.

- Lykkes vi med mannskloster i Storfjord, blir Lofoten et foregangsområde siden det er den første etableringen siden reformasjonen. Jeg håper munkene blir et like kjært innslag som nonnene er det på de tre stedene med kvinnekloster, sier Olsen.

Katolikker i Norge

I Norge er det registrert ca. 43.000 katolikker, som utgjør en prosent av folketallet.

De tilhører 31 menigheter, spredt over hele landet. Lofoten er én menighet, og tilhører Tromsø stift. Leder i menighetsrådet er Gisela Lindahl på Gravdal.

90 prosent av den katolske kirkens medlemmer i Norge tilhører Oslo Katolske Bispedømme, som omfatter Sørlandet, Vestlandet og Østlandet.

- Håper de lykkes

Anfinn og Solveig Johansen overlater gjerne driften av Storfjord Gård til munkene, etter å ha drevet gården i 23 år.

- Vi har lenge ønsket å trappe ned, men skal være «konsulenter» så lenge vi orker. Men vi har hus i Bodø, og har lyst å gjøre noe annet enn å høste poteter, grønnsaker og drive gård og turistvirksomhet. Men vi skal hjelpe til så lenge munkene trenger vår hjelp. Vi håper at de lykkes, sier Solveig Johansen.