Har du sett slike bilder fra krigen før?

Tysk militærpoliti. (Bildet er gjengitt med tillatelse fra William Hakvaag)

Tysk militærpoliti. (Bildet er gjengitt med tillatelse fra William Hakvaag)

Artikkelen er over 4 år gammel

– Det er ikke noe galt med sort/hvittbilder, men fargebilder bidrar til ei mer levende krigshistorie, sier William Hakvaag, som gir ut ei unik samling bilder.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

William Hakvaag (64) fra Svolvær gir i disse dager ut «De utrolige bildene» som er unik i sitt slag. På 272 sider har han plassert vel 300 fargebilder fra Den andre verdenskrigen.

Bildene er i hovedsak tatt av tyskere i krig og er blitt tilgjengelige for William Hakvaag ved auksjonssalg, funn av bilder hos private og det han for øvrig har fått hånd om gjennom sin rolle som gründer og driver av et av verdens største utstillinger innen sitt domene, Lofoten Krigsminnemuseum i Lofoten.

– Er krig blitt en besettelse for deg?

– Ikke besettelse, men stor interesse. Der andre får med seg en fotballkamp, får jeg med meg mer kunnskap gjennom studier av materiale. Under ungdomstiden gikk andre på diskotek mens jeg gikk på ærverdige Monty og fikk de utroligste historier av personer som krigen hadde satt sitt preg på, sier han.

Ukjente fargebilder

I boka er det fargebilder fra hele Norge som aldri har vært kjent. Noen er fra Svolvær, men også fra øvrige områder på kysten. Å få se bilder av byer som Honningsvåg og Hammerfest i farger – før brenningen av Finnmark og Nord-Troms startet, er en opplevelse. Ingen har tidligere sett slike fargebilder.

– Hvordan har du arbeidet med dette materialet?

– Å skanne og rense ett eneste bilde kan ta flere timer. Det har vært krevende å bygge sammen bildene til regionale fremstillinger fra Vestlandet, Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge, sier han og fortsetter:

– Agfa lagde sin første fargefilm i 1935, og filmen var ytterligere utviklet i 1938/1939. Men for at jeg i 2013 skulle kunne bearbeide filmmaterialet, måtte eksponering, fremkalling og ikke minst oppbevaring være optimal. Alt dette har slått til, og jeg har hatt utrolig flaks, sier han.

Gamle dias fra Tyskland

Hakvaag, som på sin jakt etter spesielle ting fra krigen har sikret seg både Eva von Brauns veske og Hitlers selvproduserte tegninger, viser hvordan tilfeldigheter har ført ham til målet:

– Jeg kjøpte for ei stund siden en lott med gamle dias fra Tyskland. Men det var bare skrotbilder – trodde jeg. Da jeg var i ferd med å kaste dette, oppdaget jeg 15 fargebilder fra krigstiden i Norge, noe som er så uvanlig at det burde ikke gå an, sier han.

SE BILDESERIE: Fargebilder fra 2. verdenskrig

Vil ikke glemme

– Hvorfor lager du boka?

Jeg gjør det for å supplere krigshistorien og fordi det er så mye som har gått i glemmeboken fra fem uvanlige år. Tyskerne var fanget i ei militærkvern, men mange som var i Nord-Norge og som ikke var nazifiserte, var snille mennesker. Et eksempel jeg vil nevne er da min avdøde venn, Magnar Pettersen, dro på en slags rekognosering til Eggum, mistenkte lokalbefolkningen ham for å spionere på tyskerne og tvang ham til å dra. Tyskerne oppførte seg ordentlig og betalte både for egg og fisk, så her skulle man ikke ha noe tull. For sikkerhets skyld ropte de etter ham at det han holdt på med, ikke hadde noen betydning for utfallet av krigen.

– Kunne det likevel være farlig?

– Ja, bevares. Krigen var slett ingen snill periode; folket levde i frykt. I Svolvær opplevde for eksempel 11 år gamle Karl Brede noe spesielt, noen dager etter Lofotraidet. Da hadde tyskerne fått opp sitt flagg ved skolen. Da unggutten ankom skoleområdet, spyttet han på bakken og ble omgående arrestert. Riktignok ble han løslatt på kveldstid. Men tyskerne hadde satt en standard ved å skremme en unge og hans familie.

Motstandsbevegelsen

– Hvorfor er du så fascinert av krigen?

– Det har jeg vært siden barnsbein da jeg vokste opp med alle historiene. Min bestefar hadde en tid radiosenderen til motstandsbevegelsen i Kongsmarka, og fikk huset omringet da han var blitt peilet inn. Men heldigvis fant de ikke senderen. En tid bodde jeg også i «Belsen» i Svolvær. Det var ei fæl tyskerbrakke ved dampbakeriet, sier han og poengterer:

– En vesentlig del av visdommen med å lære stadig mer om Den andre verdenskrigen, handler om mennesker. Du forstår at det å slåss på den rette siden, ikke automatisk betyr at du er et godt menneske, sier William Hakvaag.

– Lofoten i sentrum

– Var Svolvær spesiell i krigssammenheng?

– Byen hadde en mer sentral rolle enn innbyggerne selv er klar over – selvsagt gjennom Lofotraidet senvinteren 1942. Vi var inne i krigens mørkeste time, og Winston Churchill trengte sårt en seier da han bestemte seg for Lofotraidet der allierte styrker senket blant annet verdens mest moderne fabrikkskip for fisk, «Hamburg» i Osan, buntet sammen 212 tyskere og sendte dem til England. Over 300 lofotinger rømte og ble med over Nordsjøen for å kjempe. I det hele tatt skapte Lofotraidet den gnisten som de allierte trengte. Det som skjedde i Svolvær gjorde Adolf Hitler rasende. Ikke egentlig selve raidet, men det at vi ropte hurra for engelskmennene irriterte ham grenseløst. Sjefen for generalstaben, Keitel, mente byen burde brennes. Heldigvis ble dette stanset etter at ti hus var jevnet med jorda, sier forfatteren.

LES OGSÅ ANMELDELSE: Utrolige bilder

Artikkeltags