Gå til sidens hovedinnhold

«Heiko» skaper internasjonal interesse

Artikkelen er over 6 år gammel

Et internasjonalt team på tre unge kvinnelige forskere skal observere vågekvalen «Heiko» døgnet rundt de neste dagene.

- Oh, my god! roper Ana Mikac.

- Dette må være verdens vakreste sted. Se disse fjellene innpakket i skyer! sier hun mens hun ser seg rundt i Husvågen, like ved flyplassen i Svolvær.

Mikac er en marinbiolog fra Kroatia. Sammen med marinbiolog Alexa Hasselman fra USA og geografisk økolog Anika Seidler fra Tyskland setter de opp to telt i Husvågen.

- Oh, my god! roper alle tre i kor når «Heiko» viser ser for første gang like ved fjæresteinene, bare noen meter fra campen til de unge internasjonale forskerne.

Unik mulighet

Og det er nettopp for denne helt spesielle vågekvalen de kommer. De tre er frivillige hos Marine Research and Education Fund of Andenes (MAREFA). Fra dette miljøet i Vesterålen gjør de forskning på kval. «Heiko» gir de unge forskerne en unik mulighet for å observere en voksen og sunn vågekval på nært hold i sitt naturlige element.

Søker svar

- Hvordan jakter «Heiko»mat?

- Hvor og hvordan sover kvalen?

- Hvordan pleier den huden?

- Forlater den Husvågen og kommer den tilbake igjen?

Dette er noen av spørsmålene Mikac, og de andre vil søke svar på.

Føder kalv

- Vanligvis, i åpen havet, ser en vågekval bare for en kort stund, når de kommer opp for å puste. Kanskje er man heldig og får se dem to ganger, men så er de bort. Her kan vi se mye mer av dyrets atferd. Nesten hele døgnet igjennom. Og gjerne flere dager etter hverandre.

Det er helt spesielt. Unikt. Hvor flott det ville vært å se hvordan hun føder en kalv. Hvis hun er en hun da? Og hvis hun er gravid - naturligvis! Dette ønsker vi å finne svar på. Og mye annet, sier Seidler.

Forskjellige kvaler

- Vi blir her noen dager. For det første å gjøre ulike observasjoner. Men vi vil også fortelle publikum om kvaler. Vi har hørt noen tror det er spekkhogger som svømmer her, fordi de ser en ryggfinne og hvite tegninger under vanns. Men også vågekvaler har hvite felt. Bukfinnene er hvite og buken er også hvit. Det er imidlertid så sjelden at en kan se en vågehval på så nært hold, at flere tror det må være en spekkhogger, sier Mikac.

Ønsker hjelp fra folk

- Vi ønsker også å engasjere lokalbefolkningen for å hjelpe til med observasjoner. Vi kan ikke være her veldig lenge. Men forhåpentligvis forblir «Heiko» her i lang tid. Da trenger vi informasjon fra folk som holder øye med kvalen og rapporterer til oss hva «Heiko» gjør. Kanskje er det mulig å engasjere skoleklasser til å gjøre utflukter til Husvågen og lage noe felles, som de kanskje kan sende til oss på MAREFA, Andenes, sier Hasselman.

Nå synes de tre unge forskerne de har brukt nok tid på intervjuet. Nå vil de konsentrere seg om «Heiko». Men da er det nok prat, nå skal de lete Heiko igjen.

Kommentarer til denne saken