Hva ble sagt <br/>på fødekonferansen?

Mads Gilbert leder føde- og lokalsykehuskonferansen.

Mads Gilbert leder føde- og lokalsykehuskonferansen. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

OPPDATERT MED VIDEO: Lofotposten fulgte utviklingen på den nasjonale føde- og lokalsykehuskonferansen direkte. DEBATT: Si din mening om hvordan fødetilbudet i Lofoten bør være i fremtiden i vårt kommentarfelt.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Konferansen skal etter planen starte klokken 09.00, med et kulturelt innslag, før Vestvågøy-ordfører Jonny Finstad ønsker velkommen.

Jonny Finstad:

- Det er med stor ære jeg har fått æren til å ønske velkommen til denne nasjonale føde- og lokalsykehuskonferansen, sier Finstad.

- Målet til konferansen er oppfylt, med å møtes for å diskutere tilbudet på tvers av fag og titler.

- For folk i Lofoten er lokalsykehuset enda viktigere enn petroliumsvirksomhet. Men nå får vi ikke en eneste minister på besøk, mens det nettopp var fire minstere her for å snakke om olje.

Finstad stiller spørsmål om intensjonene i stortingsmeldingen "En gledelig begivenhet" om å styrke fødeberedskapen i hele landet oppfylt?

Finstad legger frem flere av argumentene for hvorfor man på Nordlandssykehuset Lofoten bør ha fødeavdeling, og går igjennom utviklingen i "fødesaken" i Lofoten de to siste årene.

- Hele Lofoten står bak kravet om en fullverdig fødeavdeling. Min overbevisning er at vi vil miste akuttberedskapen dersom vi ikke får en fullverdig fødeavdeling i tråd med veilederen i Lofoten.

- Håper konferansen vil belyse dagens tema på en god måte.

Finstad overlater ordet til Mads Gilbert som er konferansier for konferansen.

Gilbert skal de neste 20 minuttene snakke om "De nye kvalitetskravene sett fra et akuttmedisinske ståsted i Distrikts-Norge".

Mads Gilbert

- Var selv turnuslege i Lofoten i 1974-75, og jeg elsker Lofoten.

- Hvorfor skal folk bo i distriktene? Kan ikke bare alle bo i byene? Det er ikke sånn at alle kan bo i by og spise papir. Maten må høstes og lages en plass. Og folk i distriktene har samme rettigheter til trygghet og beredskap som folk i byene. Kortreist helse berger liv.

Gilbert viser hvordan akuttberdeskapen i nord fungerer, og viser konkrete eksempler fra arbeidshverdagen, hvor liv blir reddet.

- Døden er ikke en funksjonsfeil som helsevesenet bestandig kan reversere. Helsevesenet kan ikke utrydde døden, og det har aldri vært et mål. Men vi kan gjøre mye.

- Kampen for lokalsykehusene er noe folk forstår, fordi man skjønner hvor vikitg akuttberedskap er. Hadde det ikke vært for lokale aksjonsgrupper, hadde vi omtrent ikke hatt lokalsykehus igjen, er min påstand.

- Alle gjør feil hele tiden, men skal vi stenge alle sykehus fordi det er knyttet en risiko til akuttmedisin?

- Vi har kjempemye å få til, men må ha mer dynamisk samspill mellom de store og lokalsykehusene.

- Mer stail bemanning, mindre vikarstafetter. Flytt planlagte operasjoner ut fra de store til lokalsykehusene, og lokk sykepleiere og leger til lokalsykenehusene.

- Vi må ha sterke lokalsykehus, alle skal med.

Gilbert overlater ordet til Siri Bjercke, sanitetskvinne fra Svolvær. Hun skal snakke om "Lofotkvinners syn på fødeomsorg".

Siri Bjercke:

- Er det slik vi fortsatt vil ha det her i Lofoten, At vi må være glad til for de ungene vi får som er friske, og så må vi regne med at noen stryker med? Svaret er selvsagt et rungende nei.

- 1997 var første gang vi sanitetskvinner engasjerte oss, i 2001 var det på han i igjen og i 2007.

- Og vi var mange som ble provosert av at det vi har jobbet oss frem til, med de nye kvalitetskravene likevel ikke kunne fungere da vi kom til 2010.

Bjerke forteller hvordan fødetilbudet i Lofoten har vært organisert gjennom tidene, med eksempler fra sykestua i Svolvær.

Bjercke legger frem de ulike løsningene som har blitt skissert av Nordlandsykehuset og Helse Nord gjennom de to siste årene.

- Selv har jeg ment at toget vårt for en fullverdig fødeavdeling gikk når vi fikk forsterket fødestuet. Men forsterket fødestue er det ikke lenger rom for i systemet. Når begrunnelsen for dette er økt kvalitet, så må alternativet være fødeavdeling. Bare det kan heve kvaliteten for oss.

- Det som skjer omkring fødetilbudet i Lofoten engasjerer utrolig mange. Det som har skjedd de siste to årene har dessuten skapt utrygghet og frustrasjons speiselt for de gravide. Slik vil vi ikke ha det.

- Ser kun to alternativer, fortsatt forsterket fødestue, eller fullverdig fødeavdelingen. Intet annet er akseptabelt.

Erik Martinsen, allmennlege i Vestvågøy skal fortelle sine "Tanker om fødetilbudet i Lofoten".

Erik Martinsen

- De to siste årene har en rekke endringer kommet som har innvirkning på tilbudet i Lofoten. Kirurgene ut av beredskap, ikke planlagte keisersnitt, ingen akuttberedskap. På siste punkt måtte Helse Nord gjøre retrett, men mange mistenker at dette er midlertidig.

- De nasjonale kvalitetskravene og nye seleksjonskriterier, så har jeg hørt at fagekspertisen at den vil ha minimal om i det hele tatt noen effekt på dødelighet for mor og barn. Om det vil føre til mindre sykelighet og plager, er vel også høyst usikkert. Alle de som rammes av kravene uten grunn, er ikke evaluert.

- Selektering ble innført fra 1. mars 2012. Problemene startet når alle Lofotkvinner som ble selektert til fødeavdeling, skulle sendes til Stokmarknes 1-2 uker før fødsel. Etter politisk innsats ble det klart at Lofot-kvinner også har frittt sykehusvalg, og kan få reise til Bodø, Men fortsatt minst en uke før. Det gjelder altså de av samme type gravide som enten kunne føde på Gravdal, eller komme til Gravdal når fødselen var i gang tidligere og ble vurdert da om de måtte sendes videre til Bodø. Dette uten at det har blitt gjort konsekvensutredning, eller risikoanalyse.

- Hvor står vi i dag etter at det nye innført. Fastlegene forteller om mangelfult samarbeid med fødestua.De gravide er bekymret for selektering og reising, og opphold lenge hjemmefra. Flere sier de ikke vil nevne symptomer for jordmødre, for å ikke bli selektert bort.

- Tillitten til kvinneklinikkens ledelse og Nordladssykehuset er på et lavmål.

- Vi er mange i Lofoten som ikke skjønner hvorfor vi ikke kan få tilbake en fødeavdeling, når Narvik får beholde sin. Helse Nord sier det ligger kun faglige begrunnelser, men det virker ikke særlig troverdig. Samme befolkningsgrunnlag, kortere avstad fra Narvik til Harstad, enn fra Lofoten til nærmeste alternativ, Stokmarknes.

- Narvik har tre ganger så mage stortingsrepresentanter som Lofoten, jeg lar det bare henge i lufta....

- Hvilket samfunn ønsker vi å være en del av, og da snakker vi vel om politiske valg.

Statssekretær Robin Martin Kåss skal presentere regjeringens syn på kvaliteten i fødselsomsorgen i Distriks-Norge.

Robin Martin Kåss:

- Setter stor pris på å få komme hit. Geografien har jeg studert nøye tidligere, jeg har syklet fra Svolvær til Å.

- Hele poenget er at det skal være like god kvalitet på fødeomsorgen uansett hvor man bor i landet.

- Sykehustilbudet i Nord-Norge skal bestemmes i Nord-Norge, men det er viktig at vi har noen kvlaitetskrav.

- Vi har klart å bygge opp en fødeomsorg i Norge som det er grunn til å være stolt av, kanskje det ryggeste landet i verden å føde.

- Men mye kan forbedres. Har selv jobbet fire år som fastlege, og har sett at det har gått galt. Vi er avhengig av å følge med i utviklinga for å bli enda bedre.

- Vi har laget kvalitetskrav ut fra beste skjønn, det skal bli en enda bedre fødetjeneste.

- Planen for fødeomsorgen skal vedtaes i Nord-Norge, ikke i Oslo. Men dt vi eer opptatt av, er at kvalitetskravene skal gjelde.

- Det skal være krav til kompentanse, videreutvikling og praktisk trening, samt bedre følgetjeneste til sykehus.

- Desentralisere det vi kan, sentralisere det vi må.

Nasjonalt og regionalt råd for fødselsomsorg, bakgrunn og beslutninger ved Martin Grønberg, gynekolog og leder for regionalt råd for fødselsomsorg.

Martin Grønberg:

-På oppdrag fra politikerne ble "Et tryggere fødetilbud" utarbeidet.

- En vanvittig styrking av fødetilbudet i Norge. Det går på beredskap, bemanning, følgetjeneste. På politisk oppdrag satte vi sammen en arbeidsgruppe som fikk gjennomslag for nesten alt av kvalitetskravene.

- Seleksjonskriteriene gir uten videre en sentralisering av fødslene sammenligner med dagens praksis. Dette medfører noen ulemper. Gevinstene anses å veie opp ulempene.

- I Helse Nord fikk alle lokale utvalg i oppgave å utrede hvilke konsekevenser kan dette få for oss, og rapportere til et regionalt utvalg.

- At det ikke skal viderefører forsterkede fødestuende ligger veldig sterke føringer både fra sentralt hold, og regionalt råd, om at disse skulle avvikles.

- Det ble et etablert et fagråd i Helse Nord for å se hvordan vi kan implentere de nye kvaliteskravene i strukturen vi ville bevare.

- Resultatet av denne er nå ute på høring. Vi må forholde oss til kravene som er kommet ovenfra.

- Problemene med små avdelinger er dårlig mulighet til å kvalitetsovervåke, betydelig sårbarhet, og mange gravide må uansett selekteres bort.

- Vi kan risikere at i Harstad og Narvik skal 10 gynekologer ta seg av 600 lavrisikofødsler, mens åtte gynekologer skal ta seg av 1500 fødsler i Tromsø inkl. alle høyrisiko. De store avdelingene er en forutsetning for at de små kan eksistere.

- Strukturelle endringer er nødvendig hvis vi skal oppfylle kvalitetskravene.

- Full fødeavdeling i Lofoten, dream on! avslutter Grønberg med.

Seniorrådgiver i Statens Helsetilsyn Lars Thomas Johansen skal fortelle " Hvor er det trygt å føde".

Lars Thomas Johansen

- Hva er trygghet i fødsel, handler om mye er en kvaliteten i omsorgen. Det handler mye om hva kvinnen selv føler. At det foreligger et medisinsk sikkerhetsnett er selvsagt viktig, men det er veldig mye annet som betyr mye for kvinnene. Et forutsigbart fødetilbud, kontinuitet i oppfølgingen, og at man kjenner tilbudet og de som jobber der.

- Tre nivåer i dag. Forsterkede fødestuer anbefalt opp. eller nedgradert. Det er helt klart at dt ligger et bredt fagmiljø bak kvalitetskravene som er kommet. Gynekologer og jordmødre dominerte areidsgruppene.

- Bakgrunnen for de nye kvalitetskravene er tilsynene i 2004, hvor det ble avdekket mangler på mange fødeinstitusjoner.

- Må ikke glemme at vi har en veldig god fødeomsorg i Norge, vi har en av de tryggeste omsorgene i verden. Veldig få barn blir skadet eller dør i forbindelse med fødsler, ca 300 i Norge i året. Flere av disse komplikasjonene kan vi ikke unngå. Bare 12-24 barn dør årlig av selve fødselsforløpet.

Helsetilsynet har sett nærmere på sakene fra 2006-2008, tok kontakt med helsetilsyneene i hvert fylke. Helseforetakene har plikt til å melde inn alle alvorlige hendelser til helstilsynet.

Delte inn materialet i institusjoner med mer + og - 1000 fødsler i året.

Totalt 101 alvorlige fødselsskader.

Helseforetakene meldte bare inn 42 av 101 alvorlige skader. 51 prosent. De resterende ble meldt inn av pasientombud og foreldre.

I 72 prosent av føselene var det kjente risikofaktorer. I 67 prosent av fødslene oppsto risikofaktorer underveis.

Spesialist ble ikke tilkalt selv om det forelå fødsel med betydelig risikofaktor som var kjent i forkant. (44 prosent)

Jordmor hovedansvar i 41 prosent av fødslene, lege hovedansvar i 36 prosent.

Komplikasjonene som oppsto underveis ble ikke oppdaget i 69 prosent av sakene.

21 av de 101 fødslene skjedde på fødeinstitusjon med under 1000 fødsler i året.

- 64 prosent av disse fødslene kunne vært håndtert annerledes i teorien.

"Hva vet vi om kvaliteten på fødestuer og fødeavdelinger" - Ellen Blix, jordmor, forskningsleder, klinisk forskningssenter, UNN og førsteamanuensis ved UIT.

Ellen Blix

- Har gått igjennom forskningsresultat.

- For mange ingrep og for mye medisinering er i ferd med å bli et problem.

Medisinsk føderegister mangler informasjon om hvor fødslene var planlagt, og om det var overflytting under fødselen. Derfor kan det være litt vanskelig å si noe om kvalitet, men dette vil bli endret i løpet av få år.

Blix forteller om hvordan undersøkelsene er gjort.

Blix la frem resultatene fra to studier i Norge, deriblant Holt-studiet i Lofoten gjort i 1997/98.

Konklusjon; fødestue godt alternativ.

Stort studie fra England 2011 viser at 36 prosent av førstegangsfødende på fødestuer ble overflyttet til sykehus. De som startet fødselen ved fødsel hadde færre skader.

Studie fra Danmark 2011 viste 16 prosent av fødslene ble flyttet fra fødestue til sykehus, og samme konklusjon som i undersøkelsen fra England. Færre keisersnitt og lavere risiko for skader på fødestue.

Undersøkelse New Zealand viser det samme som de to overnevnte.

- Vi vet ikke om det samme gjelder for Norge.

Konklusjon:

Lavrisikofødende har i større grad risiko for inngrep i fødselen og fødselskomplikasjoner på fødestuer enn på sykehus.

Hva vet vi om seleksjon av gravide? - Nanna Voldner, jordmor og forsker ved Rikshospitalet

Nanna Voldner

Seleksjonskriteriene.

Helse Nords fagråd har laget kriterier som skal gjelde fra 1. mars.

Skal gjøres første gang man kommer til kontroll, senere med en screening, og så i slutten av svangerskapet. Kvinnen skal hele tiden være informert om hva hun er selektert til.

Volder går igjennom de ulike seleksjonskriteriene.

- Objektive kriterier, lite forskning og kunnskap på subjektive opplevelse.

Volder legger frem flere studier på hvordan det går med fødende ut fra hvilke fødetilbud de selekteres til.

Hvordan oppleves det å bli selektert? - Camilla Horn

Camilla Horn

Flyttet heim til Lofoten og skulle føde med termin 31. mars. Om babyens hode ikke var festet i bekkenet i uke 36, ville hun bli selektert til å føde i Bodø, fikk hun beskjed om fra det lokale sykehuset.

- Da jeg møtte opp til selektering, var jeg helt innstilt på å føde på Gravdal. Dersom hodet ikke hadde festet seg, ville jeg be om å få komme tilbake i neste uke, forteller Horn som mottok beskjeden om at hun måtte føde på Stokmarknes med fortvilelse.

- Jeg fikk ikke valget om å dra til Bodø i stedet for Stokmarknes. Er det det som er fritt sykehusvalg?

Horn forteller avgjørelsen ble tatt over hennes hode, uten at hennes synspunkter ble tatt hensyn til.

- Man tør ikke gjøre annet enn det fagfolkene sier du skal, for du bærer tross alt på et liv du setter høyere enn deg selv, sier Horn.

- Det bistås i vanskelige fødsler på Gravdal allerede, og flere som er selektert til å føde andre steder, føder likevel på Gravdal. Hvorfor kunne ikke jeg få samme mulighet? Hva skjer den dagen noen som er selektert til å føde på Gravdal, likevel må føde der når kompetansen er vekk? Fagfolk, skjerp dere!

- Det dukket opp mange spørsmål; ville vi rekke fram til Stokmarknes i tilfelle? Må jeg ut av bilen når vi skal ta ferga?

- To uker før termin, ble det klart at jeg måtte ta keisersnitt. Det forandret alt for meg. Jeg ville heller ha et planlagt keisersnitt på Stokmarknes enn et hastekeisersnitt på Gravdal. Men flere spørsmål dukket opp. Hva om fødselen starter for tidlig? Ville jeg få pappaen med meg?

- Tidlig mandags morgen satte vi oss i bilen og kjørte til Stokmarknes for det planlagte keisersnittet. Været var dårlig. Vi kunne kjøre i max 50 km/t. Endelig framme, ble vi møtt av en gynekolog og to barnepleiere. De sier "hjertelig velkommen til oss! Vi er ikke helt sikker på hvorfor du er her, for vi har ikke fått henvisning fra Gravdal".

- Vi kunne ikke få keisersnitt der, det ble satt opp ei uke etterpå. De kvite frakkene hadde talt.

Horn forteller om uavklarte spørsmål om hvordan heimtransporten ville bli.

Neste uke kjørte Horn og samboeren på nytt til Stokmarknes. Samboeren kunne få bo på sykehuset sammen med henne, men om det ble fullt måtte han ut. Overnatting måtte han betale for. Dagen etter keisersnittet, ønsket Horn å få ambulanse tilbake til Lofoten, men svaret var nei. De ble rådet til å ikke kjøre heim i privatbil.

- Vi planla å ta ferga heim for det ble den korteste veien. Har dere sett en nyfødt baby i en bilstol? Ingenting holdes opp av seg selv. Hun så ut som en geleklump. En slik lang kjøretur er ikke sunt for en liten unge. Vi nådde ikke ferga. Det var ikke lett å planlegge med en liten baby som skulle ha mat når hun bestemte det. Lang kjøretur med nyoppkuttet mage, for min del. Det er ikke å anbefale, forteller Horn.

-Sykehuset på Stokmarknes er kjempefint og de ansatte er kjempeflinke. Men dette handler om at vi ønsker ei fullverdig fødeavdeling på Gravdal, men det får vi ikke når bortselekteringa fortsetter. Slutt å behandle fødende damer som kyr på vei til slakteren. Vi er dem som får innbyggertallet opp og det er vi som setter nye liv til verden, avslutter Horn.

(Horn får stående applaus fra publikum)

Har dette noe med kjønn å gjøre? - Elisabeth Rusdal, forbundsleder, Norges Kvinne- og familieforbund

Elisabeth Rusdal

- Det skal bo folk i husan. Da er det noen forutsetninger som må til. Vi må ha jobb, vi må ha barnehage og skole. Og vi må ha helsetilbud og fødetilbud for unge fødende. Det er vårt utgangspunkt for vårt engasjement. Jeg vil berømme dette lokale engasjementet. Jeg tror det er håp. For dere har ikke mistet Gravdal helt. De tar i alle fall hastekeisersnitt, og da bør det være et lite håp.

- Kvinner gir liv til kommende generasjoner. Usikkerhet skapes ved nedleggelser. Det er faktisk kamp om plassene i de store byene også. Jeg vet fra våre medlemmer og andre kvinner at man snakker om å redusere liggetiden på fødeavdelingene. Du kan få reise heim etter åtte timer. Det er ikke nødvendigvis slik vi vil ha det. I Øst-Europa velger mange kvinner keisersnitt, for da vet de at de får hjelp. Er det løsninga for at vi skal unngå usikkerhet om hvor vi skal føde? Det er ikke slik kvinner vil ha det.

Rusdal viser til hva aksjonister tidligere har sagt: "Det er bedre vern for drektige kyr enn for gravide kvinner". Man kan ikke frakte drektige dyr, men det er helt i orden å frakte gravide kvinner.

- Det er ikke bare kroppen vår som skal funke, det er også det mentale. Hvordan er det å være lenge hjemmefra i forbindelse med fødsel? Hvordan føles det? Hva med far? Hva med søsken?

Rusdal forteller om fødestua på Fagernes som nylig ble "reddet", men de fødende der velger heller å reise til Lillehammer fordi fagfolk sier det er tryggere å føde der. Det er kre ende å kjempe for fødetilbud, og når det er kvinner som føder og bruker krefter på barn og barseltid, blir det vanskelig. Derfor berømmer Rusdal det lokale initiativet som Aksjon fødeavdeling representerer.

- Det har neppe med kjønn å gjøre, men økonomi og mangel på å se behovene dersom vi skal ha bosetting i distriktene.

Tove Salomonsen, anestesisykepleier ved Nordlandssykehuset Lofoten, om å berge liv

Tove Salomonsen

- Det ligger i rodets makt hva det dreier seg om, vil ta dere med ned på grasrota.

Spiller av katastrofealarmen for akuttnødkeisersnitt.

Det haster, vi må skynde oss, alle har fokus på sin oppgave. Så raskt vi kan henter vi nødvendig utstyr.

Salomonsen beskriver med lav stemme en liten gutt som blitt født. Han er 1,5 kg. Han lever, men hjertet skulle ha slått bedre. Han får behandling.

(Salomonsen viser bilder av den lille pasienten på storskjerm).

- Bodø er alarmert. Den lille kroppen strever. Han trenger akuttbehandling.

Personell fra Bodø ankom Gravdal så tidlig som mulig fordi de ble varslet tidlig. Kunne vi forutse det? Nei, det var uforutsigbart. Denne mammaen var helt frisk. Da hun la seg om kvelden var alt normalt. Hun var i uke 31/32 i graviditeten og ingenting tilsa at hun skulle bli syk. Hun våknet med vondt i magen og tok heldigvis kontakt med fødestua. Den lille måtte ut med en gang og kunne ikke vente med å komme til Bodø. Det skjer heldigvis ikke ofte. Men det skjer.

-Uansett hvor godt det blir selektert, må vi være forberedt på at slike ting kan skjer. Vi trenger denne akuttberedskapen mens vi venter på assistanse fra Bodø.

Salomonsen appellerer til at sykehuset på Gravdal kan få utføre planlagte keisersnitt for å opprettholde kompetansen.

Marianne Steffensen Kielland, om å nesten miste et barn

Kielland har tidligere fortalt sin historie i Lofoteposten.

Innlegg fra Helse Nord ved Lars Vorland.

Lars Vorland

- Litt av problemet med sentralisering og desentralisering, er at det finnes ingen fasit. Derfor får vi også debattene.

- Da er det åpent for skjønn og diskusjon. Egentlig diskuteres helse for lite. Det er gledelig at dere er engasjert, og at dere tar opp føde og andre ting innenfor helse.

- Hvis vi ser på fødselstallene, så går de dessverre nedover i Nord-Norge, 5-6 prosent de siste tre årene.

- Fødetallene sier noe om hvilket tilbud vi bør ha. Det er åpent for diskusjon, men vi står inne for de tallene vi har satt.

- Vi har 15 fødeinstitusjoner ri Helse Nord. Det er mye. Ullevaal alene har 6000 fødsler i året.

- Det vi har sagt er at kvaliteten på våre sykehus og fødeavdelinger skal være like gode uavhengig av størrelser. Dessverre har vi for lite data til å se på forskjellene. Tallene blir så små.

- Det vi ønsker er en reduksjon i risiko. Her havner vi en konflikt, når de gravide vil føde nærmest mulig hjemme. Her havner vi i en debatt fordi utgangspunktene er så forskjellige.

- Enig i at det har vært manglende evaluering, det er noe vi kommer til å gjøre mer systematisert når vi er ferdig med dette.

- Vi har en bra fødselsomsorg, og den skal bli enda bedre. Vi bevilgere enda mer friske midler for 2013, til blant annet ansettelse av flere gynekologer, og følgetjeneste.

- Ser at dere vil ha en fødeavdeling her, der er ikke vi. Vi mener tilbudet i dag er et veldig godt tilbud.

- Vi skal få til hospitering, slik at teamet i Lofoten skal være rustet til å ta nødkeisernsitt også i fremtiden, og ere fornøyd med ordningen vi har i dag med gynekolog i beredskap 24 timer i døgnet.

- Vi trenger tiden frem til 2014 for å innføre alt vi skal.

- Vi har ingen planer om å frata dere nødberedskapen.

- Det er sagt 6-7 nødkeisersnitt her det siste året, vi vet at i hvert fall to av dem var nødvendig, resten er jeg usikker på...

Konferansen avsluttes med paneldebatt.

DEBATT: Si din mening om hvordan fødetilbudet i Lofoten bør være i fremtiden i vårt kommentarfelt under.

Artikkeltags