– Hvem skal eie fisken?

Ingrid Heggø, statssekretær Amund Ringdal, Olav Holst-Dyrnes fra rederiet Havfisk og forfatter og marinbiolog Henning Rød diskuterte eierskap til fisken.

Ingrid Heggø, statssekretær Amund Ringdal, Olav Holst-Dyrnes fra rederiet Havfisk og forfatter og marinbiolog Henning Rød diskuterte eierskap til fisken. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg avgjør om norske fiskere får beholde fiskekvoter de har kjøpt til evig tid.

DEL

Tidsbegrenset eierskap til fiskekvotene eller eierskap til evig tid?

Under åpningen av SALTs konferanse “Kystens energi” i Svolvær mandag kveld, trakk marinbiolog og forfatter Henning Rød fram det som kan bli et tidsskille i norsk fiskeripolitikk. I oktober i fjor sa Høyesterett med en stemmes overvekt at fiskekvotene ikke kan regnes som evigvarende.

Bakgrunnen var at reder Eivind Volstad gikk til sak mot staten etter at den rødgrønne regjeringen satte en grense på 20 år for eierskapet til fiskekvoter som kjøpes (“strukturkvoter”) før den går tilbake til fellesskapet. Voldstad har anket dommen til domstolen i Strasbourg.

Evigvarende kvoter

– Det startet med at den forrige fiskeriministeren fra Høyre, Svein Ludvigsen, innførte evigvarende kvoter uten å legge saken fram for Stortinget. Nå er vi i den situasjon at den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg kan avgjøre norsk fiskeripolitikk på dette området. Norge kan være en dom unna å måtte gi rederne kvotene til evig tid. Det er å privatisere ressursene i havet, sa Henning Rød som i fjor høst ga ut boken “Fiskehistorier” der han blant annet ser på kvotesystemet.

“Blå kapital på private hender” var tittelen på det åpne møtet i Lofoten Kulturhus. Statssekretær Amund Ringdal (H) i Fiskeridepartementet la vekt på at omfattende endringer i fiskeripolitikken må ha bred oppslutning i Stortinget.

– Utgangspunktet vårt er at kvotene ikke skal være evigvarende, sa Ringdal.

– Det verste i denne saken er forhistorien, at Høyres forrige fiskeriminister ikke la fram for Stortinget at han gjorde kvotene evigvarende, sa Aps fiskeripolitiske talskvinne, Ingrid Heggø.

Ringdal ble utfordret på regjeringens mål om å åpne for kjøp og salg av fiskekvoter i flåten under 11 meter. I dag er det kun båter over som kan slå sammen flere kvoter på en båt.

– Mer kjøp og salg av fiskekvoter vil gjøre de vanskelig for unge å komme inn i fiskerinæringen, mente Henning Rød.

– Det er bred politisk enighet om strukturering. Vi ønsker en fortsatt bred politisk enighet i Stortinget før vi eventuelt tar nye grep, sa Ringdal.

Laks mot nord

Seksjonssjef Ragnar Sandbæk i Fiskeridirektoratet brakte klimaendringene inn i debatten om forvaltningen av kystsonen. Ifølge Sandbæk vil varmere havtemperatur og økt press på kystsonen i sør i stadig sterkere grad føre oppdrettsnæringen nordover.

– Klimaendringene på virker flere næringer, både fiskeri og landbruk. Oppdrettsnæringen vil uvilkårlig flyttes lenger nord. Så spørs det om kommunene er i stand til å planlegge for vekst, sa Sandbæk som på 1970- og 80-tallet jobbet ved Fiskeridirektoratets kontor i Vestvågøy.

Artikkeltags