Gå til sidens hovedinnhold

Hygienisk tilbakeskritt

Artikkelen er over 18 år gammel

Kildesortering har gjort avfallsdunkene med mat til tikkende bakteriebomber.

turid.ringstad@lofotposten.no

tlf. 76 06 78 16

- De kan sammenlignes med de gamle dobøttene, sier direktør Trygve Eklund ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Han er ikke redd for å kalle en matsøppeldunk for et hygienisk tilbakeskritt. Vel vitende om at han tråkker både miljøvernere og bedrifter som tjener fett på den grønne kildesorteringsbølgen, på tærne. Eklund har doktorgrad i mikrobiologi, og vet mye om hva som kan bevege seg i matsøppeldunkene nå i sommervarmen.

- Systemet har ikke tenkt på dette som en smittevei for andre enn renholdsarbeiderne. Men på varme sommerdager kan det være like farlige bakterier i dunkene som i tidligere tiders bøttedo. De ble kuttet ut og erstattet med vannklosett. Kommunene må nå vurdere å gjøre det samme med matsøpla også, sier Eklund.

Føre-var

Han mener innføringen av kildesortering er et stort hygienisk tilbakeskritt, med risikofaktorer vi ikke fatter konsekvensen av i dag. På alle andre områder praktiseres et føre-var-prinsipp, og Eklund mener det er uetisk å vente til ulykkene inntreffer.

- Nå på sommerstid med den sterke varmen, er det rett og slett bakteriesupper i mange matdunker. De kan være livstruende. Det skal holde med tømming en gang per uke for å hindre fluelarvene å utvikle seg, men de voksne fluene er jo der og suger i seg suppa og flyr videre. Om man spyler dunkene etter at søppelbilen har vært her, dras jo svineriet utover plenen. Her er det unger som leker og er utsatt for bakteriene, sier Eklund. Han mener det er uforsvarlig å tømme matdunkene bare hver fjortende dag, slik Lofotposten skrev om i går at LAS har gjort i sommer.

Nødløsninger for noen har vært å fryse ned matsøppelet, og bruke flere lag poser.

- Da utsettes de for kryss-smitte - den rene maten blir utsatt for bakterier. Det anbefales ikke. Dessuten er de posene som produseres i dag fryktelig dårlige, både i kvalitet og design. Det er jo umulig å få knytt dem, og så går de lett i stykker fordi det er nedbrytbart materiale. Her er det absolutt mulig å gjøre forbedringer, sier Eklund, og utfordrer industrien.

Ingen miljøgevinst

- Hva skal man gjøre, da?

- Jeg mener framtiden må være at husholdningene innfører avfallskverner, slik at alt matavfall males opp i små partikler som går ut i kloakksystemet. Det er også mulig å satse på forbrenningsanlegg som gjenvinner energien. Dette ansvaret ligger hos kommunene, og jeg mener Statens helsetilsyn burde gripe inn og sørge for en skikkelig utredning, fordi det gjelder hele landet, sier Eklund.

Han mener dagens såkalte miljøvennlige kildesortering har spilt fallitt.

- Dette er ikke miljøvennlig. Man tror man gjør noe for miljøet, men det blir ikke engang ordentlig matjord av gjenvinningen. Men det har gått politisk prestisje i denne måten å håndtere søppel på, der det ikke minst er svære økonomiske interesser ute og går, sier direktør Trygve Eklund.