– Dette er skremmende mye. Over 100.000 årsverk går dermed bort i unyttig arbeid, sier stortingsrepresentant Kåre Fostervold (Frp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Han er skremt over de nye tallene som nå indirekte går fram av Næringsdepartementets kartlegging.
– Departementet skjuler realiteten i tallene ved å fortelle at bedriftenes rapportering og offentlig dokumentasjon bare utgjør 2,6 prosent av brutto nasjonalprodukt. Det dreier seg altså om 50 milliarder kroner. Det er nesten hele helsebudsjettet, sier Fostervold.
De minste rammes
– Nå er det altså snakk om en helt annen størrelsesorden enn det næringsministeren tidligere har fortalt Stortinget. Statsråd Dag Terje Andersen har sagt at 4.900 årsverk går med til skjemaveldet, og han har skrytt av at det har vært en nedgang på 900 årsverk den siste tiden. En årlig kostnad for næringslivet på 50 milliarder kroner er noe helt annet, og det er i første rekke de minste bedriftene som blir hardest rammet, sier Fostervold.
Frp-representanten mener det blir feil fokus når fornyingsminister Heidi Grande Røys bruker energien sin på å fjerne uforståelige byråkratord i de offentlige skjemaene.
Færre skjemaer
– Det må bli færre skjemaer. Hvis vi klarer å frigjøre ti prosent av årsverkene som bedriftene bruker på å fylle ut skjemaer, så vil vi kunne frigjøre over 10.000 årsverk, sier Fostervold og viser til at det er mangel på arbeidskraft i store deler av arbeidslivet.
Fostervold peker på at Frp har kommet med forslag om et konkret forenklingsprogram, men det har blitt nedstemt av regjeringspartiene.
– Det ser ut til at nesten hele stortingsperioden vil gå før konkrete forenklingstiltak blir satt i verk, sier Frp-representanten fra Telemark.
Varler en plan
Næringsminister Dag Terje Andersen viser til at regjeringen for første gang har fått kartlagt hva det koster næringslivet å etterleve krav til rapportering og dokumentasjon i offentlig regelverk.
– Dette vil gi forenklingsarbeidet et løft. Nå vil det bli gjort et grundig arbeid i departementene for å se om formålet med regelverket kan nås på en mindre kostnadskrevende måte enn i dag. Vi tar blant annet sikte på å lansere en forenklingsplan våren 2008, sier næringsministeren om saken.
Han varsler forbedring av offentlige reguleringer og omlegging til elektronisk kommunikasjon.
Andersen peker på at myndighetene trenger informasjon blant annet for å kunne betale sykelønn, beregne skatt og verne forbrukere og arbeidstakere.
Samfunnsnytte
– Samtidig må kostnadene dette medfører holdes opp mot reguleringenes samfunnsnytte. I en situasjon der Norge har knapphet på arbeidskraft er det ekstra viktig at arbeidskraften brukes til produksjon og nyskaping, og ikke til unødvendige administrative oppgaver, sier Andersen.
Skjemaveldet koster norske bedrifter 2,6 prosent av brutto nasjonalprodukt, mens tilsvarende kostnader bare utgjør 2,2 prosent i Danmark. I Nederland er kostnadene 3,6 prosent av BNP.
I Norge dreier det seg altså om 50 milliarder kroner. Av dette går over 32 milliarder kroner bort i bokføring og regnskap. 85 prosent av dette er igjen en følge av norske regler, mens resten i hovedsak skuldes EU-regler. (ANB)