Turister i Lofoten møter en grønn kompakt vegg av krattskog

Slik fortoner bilturen seg flere steder i Lofoten: Gjengroing hindrer utsyn til havet. Her fra E 10 i Austnesfjorden. Fra bilvinduet skimtes Lilandstinden, mens havet er usynlig. Ifølge Norsk Institutt for Skog og Landskap kan 35 prosent av landskapet innen 50 meter fra veien i Lofoten gro igjen av skog i løpet av få år.

Slik fortoner bilturen seg flere steder i Lofoten: Gjengroing hindrer utsyn til havet. Her fra E 10 i Austnesfjorden. Fra bilvinduet skimtes Lilandstinden, mens havet er usynlig. Ifølge Norsk Institutt for Skog og Landskap kan 35 prosent av landskapet innen 50 meter fra veien i Lofoten gro igjen av skog i løpet av få år. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

– Lofoten bør ruste seg til kamp mot krattskogen.

DEL

Skal Lofoten fortsatt framstå som et åpent landskap med utsikt til sjø og fjell, må gjengroingen langs veiene reduseres, mener Are Johansen i Norsk Landbruksrådgivning avdeling Lofoten.

– Det er en illusjon å tro at vi kan hindre gjengroing over alt i Lofoten. Men vi bør velge ut enkelte områder der landskapet skal være åpent, slik det har vært i århundrer. Etter mitt syn bør landbruket, Lofot-kommunene og reiselivet peke ut disse områdene. Dette er et arbeid som bør starte snart.

Siden han kom tilbake til Lofoten i 1997, har gjengroingen skutt fart. Og uten tiltak vil prosessen fortsette. Ifølge Norsk Institutt for Skog og Landskap kan 35 prosent av landskapet innen 50 meter fra veien i Lofoten gro igjen med skog i løpet av få år. NHO Reiseliv frykter i en rapport at turistene vil møte en vegg av skog i populære reisemål, som Lofoten.

Beitedyr

–Jeg har merket meg områdene på begge sider av Rørvikskartunnelen og langs en del av strekningen gjennom Lyngvær i Vågan. Deler av strekningen Leknes–Gravdal er i ferd med å gro igjen. Det samme langs deler av E 10 fra Svolvær til Fiskebøl, sier Johansen.

Færre bønder og dyr er hovedforklaringen på at bjørka overtar stadig mer av utmarken i Lofoten. Johansens anbefaling er at Lofoten starter et prosjekt som har som mål å styre gjengroingen.

– Kommuner, landbruk og reiseliv bør planlegge hvilke områder som bør holdes åpne. Nøkkelen til å hindre gjengroing ligger i å få beitedyr inn. Det betyr at bønder som frakter dyr til områder de normalt ikke bruker, må få økonomisk kompensasjon. Landbruket alene kan ikke ta ansvaret for å hindre at krattskogen overtar. Det vi kreve penger å holde kulturlandskapet ved like, og et vil kreve at folk er romslig i forhold til å akseptere beitedyr, sier Are Johansen.

– Hvem skal finansiere tiltakene?

– Siden gjengroing er et nasjonalt problem langs kysten, kan målet være å få til et pilotprosjekt i Lofoten som kan overføres til andre regioner. Det bør Lofoten prøve å få Fylkesmannen og sentrale myndigheter med på. Ut fra advarslene de kommer med, bør Lofoten få NHO Reiseliv med på laget. Turistene vil se sjø og åpne landskap. Det er det som gjør Lofoten attraktiv, mener Johansen.

– Trussel

Leder i Vestvågøy Bondelag, Ketil Høyen, tror bøndene vil stille opp.

– Det kan være en ide å ta i bruk enkelte områder som beite for å hindre gjengroing. Men en del ting må plass, blant annet ansvar for å sette opp gjerder i områdene. Vi må unngå konflikter dersom slike tiltak blir aktuelle, sier Høyen.

Han mener at regjeringens bebudete landbrukspolitikk med større driftsenheter kan bety økt gjengroing.

– Reduseres distriktslandbruket blir det færre dyr til å holde kulturlandskapet i hevd. Vi ser også at en del geitebønder bruker mer kraftfor i stedet for å la dyrene gå på beite. Men jeg tror bøndene kan være med på tiltak for å hindre gjengroing, sier Ketil Høyen.

–Positivt

– Jeg er positiv til å diskutere tiltak som begrenser gjengroingen. Lofotrådet er kanskje arenaen å diskutere dette i, selv om problemet først og fremst er knyttet til Vågan og Vestvågøy, sier Vågan-ordfører Eivind Holst.

I kommunen har tiltak mot en stadig større utbredelse av krattskogen kun sporadisk vært tema. Det er i møtet med Vågan-bønder at gjengroing har vært tema.

– Reiselivet i Vågan har ikke tatt dette opp med meg, sier Holst og viser til to initiativ i Vågan for å redusere krattskogen.

– Et område rundt Kongsvannet er ryddet for skog. Et privat initiativ for å rydde skog ved Børvågaksla er gjennomført. Men det er flere områder der skogen er blitt tett langs veien, sier Eivind Holst.

Har du bilder av gjengroingen der du er i Lofoten, last opp nederst på siden!

Artikkeltags