– Vi tenker oss å få til bebyggelse av både rekkehus og eneboliger på omtrent halvparten av de 65 dekar vi har kjøpt, sier Christian Størmer i Kreta Eiendom AS til Lofotposten.no.

Størmer sier at man ønsker å ta vare på krigsminnet og deler er de beste friluftsarealene sørvest på Kreta.

Den 2. juli skal man ha et møte med Vågan kommune som ledd i å få regulert området til boligbygging.

Man vil også ha møter med naboer, velforeningen på Finnesset og Kabelvåg Innbyggerforening.

Flere mulige byggherrer som er interesserte i tomter på Kreta, har allerede meldt seg.

Stormflo er ikke noe problem her, og utsikten vil bli fantastisk for boligene. Størmer sier at han regner med at en reguleringsprosess vil ta minst ni måneder.

Det å forene en boligutbygging på Kreta i Kabelvåg med å ta vare på krigsminnet som festningsverkene utgjør, bør være mulig, sier museumsstyrer William Hakvaag.

Lofotposten og Hakvaag var 15. juni og så på Kreta og festningsanlegget som tyskerne bygget fra høsten 1941.

Kreta, eller Storøya som den egentlig heter, er i dag i sin helhet regulert til friluftsområde.

Bakgrunnen for at det har blitt aktuelt å bebygge eiendommen, er at et nytt selskap, Kreta Eiendom AS, har kjøpt hele eiendommen på 65 dekar fra dødsboet til tidligere eier Ottar Olsen i Kabelvåg. Bak selskapet står Christian Størmer, Ole Osland og Erik Berg Blomstrand i Vågan og Hans Christian Størmer i Bodø.

Hakvaag forteller at årsaken til at Storøya i Kabelvåg i alle år etter krigen har gått under navnet Kreta, har sitt utspring fra siste verdenskrig. Etter Lofotraidet 4. mars 1941 startet tyskerne å bygge ut flere festningsverk i Lofoten.

Observasjons- og kampstillinger ble bygget blant annet på Storøya (Kreta) samtidig som man angrep den greske øya Kreta i Middelhavet, noe som skjedde 20. august 1941.

– Fordi man lokalt relaterte all sprengningen på Storøya i Kabelvåg til kanonaden som pågikk på Kreta i Hellas, så fant vittige tunger på å kalle opp øya i Kabelvåg for Kreta, og det navnet har øya hatt på folkemunne helt til i dag, sier William Hakvaag.

– Jeg tror det er mulig å ta vare på krigsminnet på Kreta selv om man bebygger øya Kreta med eneboliger som i Svolvær og i Bodø. Men utbyggingen må være gjennomtenkt, og krigsminnet må tas vare på.

– I dag er hele Kreta regulert som friluftsområde iht arealplanen anno 1992, og jeg vil tro at Kabelvågs befolkning også må bli hørte i denne sammenheng, men også kulturvernmyndighetene må trolig inn i bildet, sier Hakvaag.

Anlegget ligger bra bevart med en observasjonspost på toppen, og et nettverk av tunneler inne i fjellet.

– Jeg har selv plotterbordet fra anlegget som del av samlingen på Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær, som avdøde Peder Rothli i Kabelvåg ga museet, sier William Hakvaag.