Syv av ti som ber om mer lønn, får det

Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB og økonomisk rådgiver i programmet Luksusfellen på TV3. 
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB og økonomisk rådgiver i programmet Luksusfellen på TV3. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto:

Av

Nesten alle som krever det får mer i lønn, viser ny undersøkelse.

DEL

Hele 63 prosent mener de burde tjent mer enn de gjør i dag. Det viser en spørreundersøkelse som markedsanalyseselskapet Ipsos har utført for DNB.

Landets største bank har kartlagt hvor bevisste ansatte er når det gjelder egen lønn, om de har forhandlet om høyere lønn og hvordan det gikk. Konklusjonen viser at det lønner seg å ta en lønnssamtale med sjefen, skriver Nettavisen.

– Syv av ti som tør å spørre har gått opp i lønn, oppsummerer forbrukerøkonom Silje Sandmæl undersøkelsen.

Sjekk SSBs lønnsstatistikk

Forbrukerøkonomen anbefaler ansatte som føler at de henger etter på lønnsstigen om å sjekke ut lønnsstatistikken på Statistisk sentralbyrå (SSB). Her kan du sjekke hvor mye du bør tjene.

I februar presenterte Statistisk sentralbyrå gjennomsnittslønnen i 2018 for de fleste yrker. Den gjennomsnittlige månedslønn for alle ansatte var 45.600 kroner, noe som tilsvarer en vekst på vel 1.300 kroner fra 2017. Dette er en økning på 2,9 prosent.

– Hvis du henger etter gjennomsnittet og kollegaer som har samme type stilling, må sjefen argumentere for hvorfor du får dårligere betalt. Som igjen kan gjøre at du i neste omgang kan kreve mer betalt hvis du innfrir på det sjefen mener er for dårlig i dag. Hvis det ikke finnes noen argumenter, skal man lønnes likt for samme type arbeid, sier Sandmæl.

Dokumenter lønnskrav

– Mitt beste råd er å legge frem mest mulig bevismateriell på hvorfor akkurat du fortjener mer i lønn. Få med hva har du prestert mer enn det som er forventet, en hjelp er hvis dette er skrevet ned i stillingsbeskrivelsen din, råder Sandmæl.

Dersom du har påtatt deg flere arbeidsoppgaver kan det være et godt argument for høyere lønn. Et eksempel er dersom en medarbeider er sykemeldt eller i barselpermisjon da drypper det ofte flere arbeidsoppgaver på andre.

– Mer ansvar eller en høyere kompetanse er også gode bevis for en høyere lønn. Ikke vær redd for å skryte, vær stolt av deg selv, prestasjonene dine og at du gjør en god jobb, forsetter Sandmæl.

Det er også helt fy å si hva du forventer i lønnsøkning. Det er sjefen som skal komme med et forslag til deg.

Ny jobb – null lønnsforhandling

Hvis du bytter jobb er det også viktig å forhandle om høyere lønn.

– Her er det 70 prosent som takker ja til første tilbud. Husk at når du blir tilbudt en jobb har de bestemt seg for at de vil ha deg. Du har gode kort på hånden, tipser hun.

Forbrukerøkonomen understreker at det er lov å prøve seg.

– Kom gjerne med mottilbud så møtes dere mest sannsynlig på midten. Husk å ikke bare se på lønnen, men også pensjonsavtaler og forsikringer. En dårligere pensjons- og/eller forsikringsavtale må kompenseres i høyere lønn. Det tenker sjelden folk på, oppfordrer hun.

Utfordrende å spørre

Det er totalt 44 prosent som har bedt om høyere lønn. Undersøkelsen viser at 19 prosent har spurt én gang og 25 prosent flere ganger.

– Samtidig er det over 60 prosent som mener de burde tjent mer enn de gjør. Så det er mange som går glipp av mye penger fordi de ikke tør å ta lønnssamtalen. Her er det et forbedringspotensiale, mener Sandmæl.

– Hvorfor er det så vanskelig?

- Vi synes det er ubehagelig, vi er redd hva sjefen vil tenke, blir jeg mindre likt, bli jeg sett på som grådig? Husk at dette er bare tanker og ikke trenger å stemme med virkeligheten. Hva sjefen måtte mene er også irrelevant, du må selv be om det du synes er rettferdig. Det verste som kan skje er at du får nei, og det er tross alt ikke så ille, fortsetter hun.

Sandmæl legger til:

– Husk at lønnen din bør stige mer enn prisveksten hvert år, hvis ikke betyr det faktisk at du går ned i lønn. Men hvor mye du skal stige avhenger av hvor godt du har prestert utover det som er forventet, om du har fått noen nye arbeidsoppgaver, fått mer ansvar eller kompetanse. Du må gjøre deg fortjent til mer lønn, sier hun.

Store kjønnsforskjeller

Kvinner svarer også oftere enn menn, at de ikke får den lønnen de fortjener.

– Én årsak kan være at de i utgangspunktet tjener for lite, mindre enn dem det er relevant å sammenligne med. En annen årsak kan være at flere kvinner er dyktige og har gode resultater og prestasjoner å vise til, før de tør å forhandle. Det er en kjent oppfatning at kvinner generelt sett ikke søker bedre lønn eller stillinger før de er 110 prosent sikre på at de er kvalifisert for det, tror hun.

I tillegg viser undersøkelsen at menn oftere får både bedre lønn og andre goder, mens kvinner «bare» får bedre lønn.

– Kanskje fordi mange menn er mer frempå og kravstore i forhandlingene. Får de bedre lønn, så skjønner de at de har fått aksept for at de fortjener mer enn de har i dag og at de derfor ikke har noe å tape på å spørre om enda mer, mener forbrukerøkonomen.

Hun mener kvinner har noe å lære på dette området.

– Får du litt, har du fått aksept for at du fortjener mer. Da trenger du ikke godta det første tilbudet du får og du kan argumentere for at du bør få mer, avslutter Sandmæl.

Artikkeltags