Å begynne som politiker introduserer mange nye inntrykk. Valgkampen er en øyeåpner, der man for alvor ser de mange utfordringene man vil møte.

Det er ingen hemmelighet at det å drive valgkamp koster penger. Fra annonser til valgkampmateriell, til møter og arrangementer. Men hva slags innflytelse har disse pengene på politikken som føres?

I en verden hvor pengene snakker, undrer jeg om det vil være fristende for mange å la pengegivere påvirke beslutningene som tas. Når donasjoner strømmer inn til partiene, påvirker det valgene de tar?

Mange lokallag får hjelp og oppfordring av moderpartiet til å produsere debattinnlegg, og nærmest ferdigskrevne leserinnlegg legges ved i e-postene hver uke. Men hva skjer med den autentiske stemmen til den enkelte politiker?

Det digitale skiftet har også forandret valgkampens ansikt. Med politisk reklame på sosiale medier har vi en unik mulighet til å målrette budskapet vårt. Har du hørt om atferdsbasert markedsføring? Det er reklame som er skreddersydd til å treffe ulike velgergrupper basert på deres interesser og bekymringer.

For eksempel kunne vi laget annonser på Instagram rettet mot førstegangsvelgere i Vestvågøy som vi tror er mer tilbøyelig til å bry seg om en liberal ruspolitikk. Tilpasse annonser til forretningsdrivende i Vestvågøy som kan ha stått fast i byråkratiets labyrint. Kjøre annonser med lovnad om høyere lønn til helsepersonell, til alle personer som leser Tidsskriftet Sykepleien. Det ble jeg overrasket over, særlig når det ikke engang er lov med politisk reklame på TV. Jeg er både glad og litt engstelig for at vårt lokallag ikke har brukt annonser på sosiale medier.

Også jeg, i frustrasjon, har ropt til TV-en over politikere som svarer som roboter på spørsmål. "Det som er viktig å huske på... rams opp noe positivt deres parti har fått til, så avslutt med litt tvetydighet”, ja, vi har alle hørt den før. Debatter blir redusert til en konkurranse i avbrytelser og hersketeknikker. Og politiker er blitt et ord mange spytter ut med forakt.

Så er det oss, de uerfarne lokalpolitikerne. Med en snittalder på 39 år er listekandidatene i Vestvågøy Venstre yngst. Hvorfor er det så viktig at vi er her? Fordi vi bringer friskhet, nytenkning og en ukonvensjonell tilnærming. Vi utfordrer de gamle ringrevene, stiller vanskelige og dumme spørsmål, og gir ikke opp så lett..

Jeg har fått råd om å sette søkelys på de store, bredt omtalte temaene. "Skap støy rundt populære emner som sykehjem eller skole. Tenk taktisk. Sanke stemmer." Er det mulig å drive valgkamp med søkelys på rettferdighet for de få, troverdighet og fortsatt vinne frem, fremfor det å være taktisk? Nei fikk jeg beskjed om.

Vi har brukt denne valgkampen på å lytte, lære, finne løsninger og stille spørsmål. Fortsatt har vi en masse å lære og en drøss med spørsmål etter samtaler med Vestvågøyværinger.

  • Hva skal vi gjøre med «forlatte» næringsbygg og boligbygg som står og forfaller år etter år, samtidig som behovet for arealer øker?
  • Hvorfor kan vi ikke tilby flere 100% faste stillinger og øke grunnbemanningen i helse og omsorg, for å få ned kostnadene som blir brukt på bemanningsbyrå?.
  • Hvorfor drives sykehus som butikk? Der helsetilbudet vi får avhenger av postnummer? Er helseforetaksmodellen et byråkratisk misfoster eller bare underfinansiert?
  • Hvorfor er så mange vi prater med, sinte eller misfornøyde med plan- og byggesaksbehandlingen i kommunen, og hva kan vi eventuelt gjøre for å gjenopprette tilliten?
  • Å hvor lenge skal folk i Ytre Borgfjord og Borgvåg gå uten vann?

Jeg vil snakke om tilliten til og synet mange har på politikerne. Reaksjonen fra både kjente og ukjente har vært "nei ska du bli politiker?? Samme ulla heile gjengen, alle står og lova å lyg!". Hadde jeg fått en hundrings for hver gang jeg har hørt den så hadde jeg hatt penger til både eiendomsskatten og de kommunale avgiftene i år. Og reaksjonene er ganske forståelige, se bare hen til pendlersakene.

Fra et familiemedlem fikk jeg høre:" Nei dæsken, hvis du ska bli politiker og stå på tv og lov og lyg som de andre så ska du bære skift etternavn med en gang"... sa hun som lovet å kjøpe meg en hest hvis bare jeg fant stall å ha den i. Da var jeg 6 år. Vel …vi får se hvem det er som lover å lyger! Nå er det gått 30 år, og en god venn av meg skal bygge stall.

La oss innse det: politikk kan og bør være mer enn strategi. Det er på tide at vi velgere tenker bredere, dypt og med et hjerte for hele samfunnet. Det er på tide at vi politikere tenker mer åpenhet, ærlighet og rettferdighet! For det er slik vi skaper forandring.

Å bare så det er klinkende klart: De gamle ringrevene lokalt har tatt imot oss skårungene med åpne armer.

Silje Natalie Kvello, med håp om å kalle meg politiker uten å skjemmes, leder i Vestvågøy Venstre, Gravdal