Sankthans kalles også jonsok.

Begge disse begrepene kommer fra mannsnavnene Jon og Hans.

Hva har så Jon og Hans med kveldens feiring å gjøre?

Ingenting!

Navnene er nemlig utledet av navnet Johannes. I kristen tro kjenner vi til døperen Johannes, og det er nettopp hans fødsel som er utspringet for feiringen. I tillegg faller denne feiringen sammen med sommersolverv, som ble feiret lenge før kristendommens tid.

– På 400-tallet ble feiringen av Johannes lagt til 24. juni, og en av de viktigste grunnene for dette var at kirken så det som en mulighet for å fordrive og erstatte en gammel hedensk feiring, sier Ørnulf Hode, kulturhistoriker ved Universitetet i Oslo i et intervju med Nettavisen.

På samme måte som den hedenske vintersolverv-feiringen jól, ble smeltet sammen med feiringen av Jesus fødsel, har sankthansfeiringen blitt en tradisjon som har to solide røtter: En kristen og en hedensk.

Jesu fødsel skal ha vært den 25. desember, men vi feirer julaften kvelden før. Slik er det også med sankthansaften, der døperens fødselsdag er den 24. juni, men feiringen starter kvelden før. Det å innlede høytiden kvelden før, er faktisk en jødisk tradisjon.

24. juni var en helligdag i Norge fram til 1771, bortsett fra i Vestfold som tviholdt på skikken med fridag helt til slutten av 1990-tallet. I Sverige har man valgt å legge feiringen til nærmeste helg, for virkelig å kunne feire ...

Bålet

Mange tenner bål på sankthanskvelden. I hedensk tro ble ild sett på som beskyttende. Flammene holdt onde makter på avstand, trodde man. Andre forskere mener at bålet skulle forsterke sola, som var viktig for bondesamfunnet med tanke på å få størst mulig avlinger. Kirken var etter hvert imot denne bålskikken, men tross motstand fra kirkens menn, har båltradisjonen holdt seg sterk i Norge.

  • I Sør-Norge har folk vært opptatt av å få store flammebål, men i Nord-Norge har røykbålet vært viktigere, ifølge forskning.no. Tang og lyng var nemlig viktige materialer for å få til bålet.
  • På vestlandet har sankthansbryllup vært en tradisjon fra 1800-tallet, som en hyllest til fruktbarheten. Da kledde man opp barn og unge som et brudefølge, med brudepar og prest.

Solsnu

Sankthansfeiringen kalles også midtsommerfeiring. 21. juni står solen på sitt høyeste i vår del av verden, og denne dagen er den lyseste i året. Den 23. juni er dagen allerede blitt kortere, og dette fortsetter helt fram til den 21. desember som er vintersolverv.

Midtsommers bugner det av blomster og grøde, og derfor er det ikke så rart at det har blitt vanlig å pynte med blomster og lauv på sankthans. Svenskene tar det helt ut med digre og blomsterpynta maistenger som reises på tunene på midtsommerfesten. I toppen av stangen henger to store blomsterkranser.

Blomster og krans

Her hjemme sier tradisjonen at hvis man plukker syv slag blomster og legger dem under puta på sankthansaften, skal man drømme om den man skal gifte seg med.

Blomsterkranser er også noe som forbindes med sankthansfeiring. Kransen, eller ringen, som symbol knyttes til sankthans fordi sirkelen kan minne oss om årshjulet. Kransen finner vi derfor i maten som kringler. Det ble også danset ringdans rundt bålet eller maistangen.

  • Nå lurer du kanskje på hvorfor svenskene danser rundt maistangen i juni? Vel, opprinnelig pyntet de stangen 1. mai og ble et midtpunkt på feiringene på valborgsaften, i pinsen og til slutt midtsommer. Navnet kommer ikke av måneden mai, men av verbet «å maie» som betyr å pynte noe.

Rømmegrøten

For mange er rømmegrøt og spekemat en selvfølge den 23. juni. Butikkene gjør det med ferdiglaga grøt enkelt for folk å følge tradisjonen og samtidig slippe å stå over grytene i timevis.

Ifølge Torill Wyller som har skrevet bok om sankthans var det en spesiell grunn til at grøt ble spist på sankthanskvelden:

– Ved sankthans kom den første ordentlige melken og da skulle man vise sin overflod og grøt var et viktig festelement. Grøten vitnet om at avlingen gikk bra.

Les også

Brannvesenet:- Gi beskjed om du skal brenne St.Hans bål