Det er mange måter å tilnærme seg arbeidslivet og voksenlivet på, men et grep ser ut til å være viktigere enn noen gang: å kunne noe, og ideelt sett sørge for at kunnskapen er formalisert og dokumentert.

Altså er det lurt å lære seg et eller annet.

Det høres litt ut som å slå inn åpne dører, men det er ganske tydelig fra de som vet mest om slikt at det blir stadig færre jobber som ikke krever formalisert kunnskap.

Når Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) skal si noe om hvilke utviklingstrekk vi vil se fremover, så er det veldig mye som er oppløftende og noe som er fryktelig nedstemmende.

Vi tar det siste først, så har vi ubehaget unnagjort. NHO forbereder oss nemlig på "underskudd på jobber uten særskilte krav til utdanning eller kompetanse" i publikasjonen Fremtidens arbeidsliv.

Det er egentlig veldig dramatisk, da dette er en trend som kan påvirke samfunnet svært negativt, og forsterke ulikhet og lagdeling. Å tillate at samfunnet får en underklasse burde vi rett og slett ikke gjøre. Den norske modellen med folk i arbeid og at det skal være realistisk å eie sin egen bolig er viktigere enn vi tror.

Det ble faktisk trukket frem etter de siste opptøyene i Sverige at manglende tilhørighet er en av hovedårsakene til at slikt skjer i Sverige, og ikke i Norge. Dette høres egentlig ganske selvfølgelig og logisk ut, også for oss som ikke besitter annen kunnskap enn det vi leser oss til i nyhetene.

Litt forenklet: Hvis du har jobb, eier boligen din, så er det lite sannsynlig at du ser noe poeng i å sette fyr på biler i nabolaget og kaste stein på politiet.

Hos NHO kan vi lese følgende:

"En rekke utviklingstrekk vil utfordre den norske modellen i årene framover. Det er de drivkreftene som skaper underskudd på jobber uten særskilte krav til utdanning eller kompetanse som er mest truende. Det trekker oss i retning av et todelt arbeidsliv med sosial dumping, økte lønnsforskjeller, press på trygdesystemet, svakere oppslutning om fagforeninger og etter hvert svekket tillit i befolkningen."

Setningene over er egentlig Norge i et nøtteskall, og ser man seg rundt, er det mye som tyder på at vår modell fungerer godt. I hvert fall gjør den det i Norge.

Men den krever satsing på utdanning, enten den er praktisk eller teoretisk.

Lokalt i Lofoten har vi det godt i så måte. Gjennom våre to videregående skoler, bor de fleste ungdommer innenfor en radius av én time til et videregående utdanningstilbud. Og strekker vi radiusen litt, og sier to timer, øker tilbudet ytterligere. Som leseren vet, er det ikke alle linjene som er både på Leknes og i Svolvær.

Tilbake til NHO, som også sier noe om årsakene til at det blir flere om beinet i kampen om de jobbene som ikke krever utdanning:

"Flere drivkrefter bidrar. Digitaliseringen erstatter arbeidsoppgaver i et stadig hurtigere tempo. Migrasjon øker konkurransen om de gjenværende jobbene som ikke krever særskilt kompetanse. Flere unge faller ut av skolen. Eldre arbeidstakere med utdatert kompetanse må stå lenger i arbeid for å ikke miste pensjon."

Dette berører også oss, men her er Lofoten i en litt spesiell situasjon. Her hos oss er det nemlig et betydelig underskudd på arbeidskraft innenfor reiseliv, service og varehandel. Det er derfor du stadig får bruk for skole-engelsken hvis du beveger deg inn på en kafé, en restaurant eller i en reiselivsbedrift.

Her kan vi også tillate oss å gjøre oss noen tanker om attraktiviteten til disse jobbene, og det ble særlig tydelig under pandemien at det var folk i slike stillinger som ble berørt.

Det vi kan håpe på er at formalisering av kunnskap, også innenfor reiseliv, service og varehandel er noe som vil akselerere. Dette er tross alt viktige jobber i næringer som er viktige for Lofoten. En heving av status og vilkår er vi alle tjent med.

Her har NHO-rapporten heldigvis en god del optimisme å by på, og det pekes på at omstillingsevne og det norske partssamarbeidet innenfor arbeidslivet er nøkler her:

"Norske arbeidstakere er i verdenstoppen i omstillingsdyktighet. Arbeidslivet er det mest lærende, og sammenliknet med andre land gis særlig de med lave ferdigheter mye opplæring. Ny teknologi tas raskt i bruk og skaper nye arbeidsplasser i hurtig tempo. Lønnsdannelsen reagerer raskt om norsk økonomi har problemer. Partssamarbeidet trår inn når problemer oppstår, enten på virksomhets- eller samfunnsnivå."

Interessant lesning fra en interesseorganisasjon, ikke minst fordi den så sterkt applauderer organiseringen i arbeidslivet og framsnakker maksimal tilrettelegging for utdanning, videreutdanning og livslang læring.

Les også

Omstilling og armod i lofotkommunene

Les også

Denne lørdagskommentaren gikk ikke helt etter planen