Det er ikke morsomt å spise sin mat

Når den ligger i pakke og ikke på fat

Knutsen og Ludvigsen satte ord på det mang en skoleelev har tenkt i "Matpakkevise". Tørre brødskiver og svett ost. Sleip agurkskive og smuler på brunosten. Salamilukt fra sidemannens matpakke som biter seg fast i neseborene. Æsj.

Den øverste skiven var med syltetøy. Det satt fast på papiret som med vinden fløy.

Knutsen & Ludvigsen

Omtrent som et valgløfte, det papiret som fløy. Bortsett fra i Vestvågøy kommune, hvor politikerne nå har tatt et godt grep om kaviartuben og skviser ut penger i neste års budsjett til gratis skolemat, selv om tillitsvalgte mener det er viktigere å sikre kvaliteten i skolen.

I nabokommunen Vågan derimot blir det ikke vei i vellinga. For noen år siden ble det også slutt på skolefrukt. Ikke så mye som ei drue tar kommunen seg råd til og planlegger i stedet å kutte elleve stillinger i oppvekstsektoren.

Den lille matpakka er politisk sprengstoff.

Så skulle jeg starte med nummer to. Men den var spist fra før fordi den var så god.

Knutsen & Ludvigsen

– Matpakka synliggjør hvor du kommer fra – både økonomisk og etnisk. Den kan være fryktelig stigmatiserende for enkelte elever, som helst ikke vil skille seg ut fra de andre, sier forsker Silje Elisabeth Skuland ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.

I et stort europeisk studie har matpakkefattigdom fått et eget kapittel. Der beskrives det hvordan barn føler utenforskap fordi de enten ikke har – eller har veldig annerledes – mat sammenlignet med de andre.

– Mens vi voksne ofte bruker forbruk til å skille oss ut og skinne, bruker barn forbruk til å passe inn, sier forsker Skuland som mener Norge bør la seg inspirere av Storbritannia og Portugal. Ifølge henne har disse landene ganske dårlige ordninger for folk med dårlig råd, men de har likevel aldri tulla med skolematordninga som er med på å viske ut forskjellene.

Regjeringa glemte ikke matpakka i Hurdalsplattformen, den er nevnt der – men det er opp til kommunene å finne pengene...

I to halve hadde jeg delt skive tre. Da den ene var spist var den andre falt ned.

Knutsen & Ludvigsen

Å få ungene til å spise godt, kan være bekymring nummer én for mange foreldre. Du må smake før du sier at du ikke liker det, formaner vi. Det starta bra for ei av jentene mine som smakte på masse nytt i barnehagen. En dag kom hun heim og fortalte stolt at hun hadde smakt på en grønnsak som begynte på «ku».

Da ble jeg mektig imponert over barnehagens kulinariske tilbud. Jeg måtte google «grønnsak +Q», ble ikke klokere. Etter en ny runde med grønnsaksutspørring, kom hun endelig på hva det var hun hadde smakt på: Kurreløk!

Nå smaker hun ikke løk – med eller uten p.

Den fjerde var med majones og tomat. Majonesen var klemt ut, tomaten var flat.

Knutsen & Ludvigsen

Heldigvis får vi hjelp fra matbutikker og gode venner på internett. Det er ikke måte på hvor lekre matpakker man kan lage for ungene. Kortreiste omeletter i festlige muffinsformer. Fullkornswrap med middagsrester. Kunstferdig utskårne neper og økologiske gulrøtter. Opplysningskontoret for brød og korn lirer av seg følgende velmente råd: «Lag ditt eget pålegg (kyllingsalat, nøttepålegg, rødbetehummus, makrellrøre) som både smaker deilig og er sunt. Lager du store porsjoner og oppbevarer i kjøleskap, så er det klart når matpakka skal smøres, også på travle morgener».

Makrellrøre i stor porsjon, du liksom. Det ville slått omtrent like bra an her i huset som spinatvafler og kålruletter.

Den osten jeg hadde på skiven til sist. Satt fast under den forrige som jeg hadde spist.

Knutsen & Ludvigsen

Dagen er over, podene kommer heim. I sekkene ligger fasiten på hvor godt dagens matpakke slo an. Vi må utarbeide egne bærekraftsmål for 2030 her i huset – ungene kan få sin helt egen komposthaug. En forsker fra Universitetet i Agder kom i NRK med råd for å få barn til å spise opp matpakken. Superenkel forskning utført av undertegnede går på tvers av rådene – mine kommentarer i parentes:

1. Hold det enkelt. Man trenger ingen fancy matpakke. Grovt brød med sunt pålegg er nok. Den tradisjonelle norske matpakka med grovt brød og pålegg er helt topp. (Topp og topp, fru Blom. Med mindre pålegg betyr Nugatti, Nøtteduo, Sjokoduo. Eller Sjokade. Eller til nød: HaPå.)

2. Barn tar etter hverandre. Hvis klassekameratene spiser sunt, øker sannsynligheten for at ditt barn også gjør det. (Denne kan jeg for så vidt like. Flott å skyve ansvaret over på de andre foreldrene!)

3. De liker variasjon (Nei. Never change a winning team. Hvis ungene først finner noe de liker å spise, tenk atomkrig og fyll opp skapet)

Og de liker å bestemme selv hva de skal spise. (No shit, Sherlock. Valid forskning ute og går her altså. Bravo, Agder!)

Egg, smøreost, kalkun- eller kyllingpålegg, skinke og fisk. Det er mange muligheter, sier forskeren. (Egg? Årets verste mor ser for seg at klassekameratene roper «Hvem har fjerta!?” når ungen åpner matboksen. Fisk? Her burde kanskje Universitetet i Agder spesifisere litt nærmere, er det for eksempel fisk tatt på garn eller line det er snakk om?)

4. Få barna med på å lage matpakka (Se min kommentar til punkt 1)

5. Still spørsmål

Hvis matpakka ikke blir spist opp, bør man rett og slett bare spørre hvorfor. (Her lener jeg meg tungt til Knutsen & Ludvigsen og viser til følgende eviggrønne svar:)

Nei det er ikke morsomt å spise sin mat

Når den ligger i pakke og ikke på fat