Gå til sidens hovedinnhold

– Med én gang tenkte jeg at jeg ikke turte fordi det ble for nært

Med røde roser i hendene går én og én fram foran Svolvær kirke mens navnene til de som døde under 22. juli terroren leses opp. Listen er så altfor lang.

De oppmøtte menneskene, både barn og voksne, har samlet seg i en sirkel utenfor kirken. Tross i at det er om lag femti oppmøtte mennesker er det helt stille. Bare kirkeklokkene høres i det tankene går til de 77 som fikk sin siste dag på jorden 22. juli for ti år siden. 69 døde i massakren på Utøya, mens åtte døde som følge av bombingen i regjeringskvartalet.

Det er ikke lett å finne ord som skal romme Norges største sorg, og verste terror etter andre verdenskrig. Den oppgaven fikk Mia Tønder Pettersen (22).

– På en dag som det her er det vanskelig å finne ordene. Med én gang tenkte jeg at det ble for nært og vanskelig, men så var det det eneste rette også, forteller 22-åringen.

Hun er på alder med gjennomsnittet av dem som døde på Utøya, og som tidligere AUF-leder i Vågan er 22. juli en spesielt vond dag.

– 22. juli smalt det i regjeringskvartalet, og i alles hjerter. Det er bare én måte å møte disse handlingene på, og det er ikke med hat, men med handling i form av ord og kjærlighet, sa hun i talen.

Må fortsatt kjempe

– Det holder ikke med ett minutts stillhet, vi må ha et liv med kamp, sier Pettersen, og trekker fram at høyreekstremismen er på frammarsj i Norge.

– Det kan skje igjen. Derfor er det viktig at vi jobber mot høyreekstremisme, understreker Pettersen.

Flere av de oppmøtte tok til tårene, både under talen, og kanskje aller mest når 15 år gamle Elida Meling sang «Some die young» av artisten Laleh.

– De var på min alder, de tenkte bare at de skulle ha en koselig sommer sammen, sier Elida Meling (15) som i liket med de andre oppmøtte er preget av markeringen. Hun synes det var veldig fint å bli spurt om å synge på noe som føles så meningsfullt

– Selv om jeg var veldig liten da det skjedde, så husker jeg det fortsatt. Det er en veldig viktig hendelse i Norges historie.

15-åringen har ikke bare en klar stemme når hun synger, hun er også klar i sin tale om hva som er viktig å ta med seg videre fra hendelsen for ti år siden;

– Vi må ta vare på de unge, og alle rundt oss. Et liv er så kort og alt skjer så fort.

22. juli-markering i Lofoten

En dag til ettertanke

Kommentarer til denne saken