Retten til å mene

Av
DEL

Onsdag forrige uke skrev Lofotposten om Rødt-politiker og sykepleier Rigmor Ingebrigtsen. Hun fortalte at hun ble kalt inn på teppet til helsesjefen i Vågan, etter å ha kommentert en avisartikkel fra Våganavisa i sosiale medier. På en artikkel som omhandlet hjemmetjeneste-tilbudet i distriktene skrev Ingebrigtsen «jeg får håpe du bor i en kommune som tar vare på de i utkantene også. Eller aller helst at du ikke vil trenge hjemmesykepleie». Dette førte til et møte på kontoret til kommunalsjefen for helse i Vågans, Mette Nygård, hvor også kommuneoverlege Jan Håkon Juul var til stede. Rødt-leder Gunnar Årstein deltok også, og skal tydelig ha gitt uttrykk for at folkevalgte ikke står til rette for kommuneadministrasjonen.

Kommunalsjef for helse- og omsorg Mette Nygård, har uttalt til Lofotposten at hensikten med møtet slett ikke var å begrense ytringsfriheten til den kommunalt ansatte Rødt-politikeren. Akkurat hva som var hensikten, ble imidlertid uklart. Til NRK denne uka uttaler imidlertid Nygård at hensikten var at de «ville prate med henne om hennes rolle som ansatt i Vågan kommune, og det å legge ut ting eller kommentere ting på sosiale medier».

Med å kalle inn til et møte, hvor mulighet til å ha med tillitsvalgt også ble påpekt, framstår det åpenbart at lederne i kommunen mente Ingebrigtsen med sin kommentar hadde gått over en grense. Vi mener kommunens representanter selv har gått over en grense. En kommune, eller annen arbeidsgiver for den saks skyld, kan gjerne ha interne regler for hvordan man ønsker å praktisere kommunikasjon utad. Men de skal ikke begrense ansattes ytringsfrihet. Alle skal stå fritt til å kunne uttale seg på egne vegne, så fremst det ikke utleveres taushetsbelagte opplysninger. En arbeidsgiver står imidlertid fritt til å bestemme hvem som uttaler seg på virksomhetens vegne.

Ordfører Eivind Holst trekker fram habilitet i sin kommentar til saken. «Det kan være at man havner i situasjoner som tilsier at man bør tenke at dette kan jeg ikke uttale meg om, fordi jeg har jobbet med det som ansatt». Den ulovfestede lojalitetsplikten gjelder selvfølgelig også i alle arbeidsforhold. Men, og dette er et viktig men: «Lojalitetsplikten innebærer at ansatte har plikt til å opptre lojalt i forhold til den virksomheten de arbeider i. Dette betyr imidlertid ikke at arbeidsgiver har fri adgang til å regulere eller sanksjonere ytringer som ansatte fremsetter på egne vegne, etter sin egen forventning til de ansattes lojalitet». Dette skrev sivilombudsmannen i en uttalelse om regulering av ansattes ytringsfrihet i en sak fra 2014, hvor det ble reist spørsmål rundt en kommunes interne regelverk om ansattes rett til å ytre seg offentlig. Sivilombudsmannen understreket også viktigheten av tilgang til informasjon, og en informert offentlig debatt, for et velfungerende demokrati. «Det vil ofte være nettopp i egenskap av å ha førstehånds kjennskap til området, at den ansattes ytringer har betydning i den offentlige debatten. Ansattes ytringsfrihet kan også bidra til å motvirke og avdekke ulovlige eller kritikkverdige forhold».

Dette er viktig for oss som jobber i mediene. Fra tid til annen opplever vi i Lofotposten at folk vi vil intervjue vegrer seg, nettopp av frykt for reaksjoner som det Ingebrigtsen nå har opplevd. Dette er en prinsipielt viktig sak, som vi håper flere kan ta lærdom av. At kommunalsjef Nygård, en uke etter vår første sak, uttaler til NRK at «det er trist at dette kommer i mediene», vitner dessverre om at man fortsatt ikke har forstått poenget om hvorfor dette ble en sak i første omgang. Her burde lederne i Vågan kommune tatt et skritt tilbake, strukket hendene i været, og sagt at dette burde vi håndtert annerledes. I stedet framstår man sutrete over å ha havnet i «dårlig lys».


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags