Gå til sidens hovedinnhold

Merverdi, det lille ekstra og egen flyplassforvirring

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva som er godt for oss, når det gjelder reiselivsnæringa, er egentlig ganske vanskelig å bli klok på. For her spriker det veldig mye, både i bransjen, og i det politiske liv.

Samtidig er nå jeg stadig vekk så enfoldig at jeg tenker at alle som bor her vil det beste for Lofoten.

Men dette med volum, og hvor mange vi egentlig vil ha, det skulle jeg ønske vi ble litt mer samstemt på. Noen vil fly inn så mange som mulig og åpne for større grupper og nye markeder. Andre vil hente mer ut av de som kommer, og holde Lofoten mer eksklusivt.

Noen tilbydere ser ut til å rekke over begge deler. Både volum og eksklusivitet.

Jeg var nylig innom en herremann i Stamsund i jobbsammenheng. Han tilbyr både kapasitet og eksklusivitet.

Helt ned til minste detalj. Oppi utendørsakvariet til turistvert Ronny Østrem er det kongekrabber, noe vi må anta at er til stor glede for de som gjerne betaler litt ekstra. Hotellet i Stamsund, og Skjærbrygga, kan derfor stå som en eksponent for at vi må ha volum, men også eksklusivitet.

Heldigvis er det flere slike turistverter som Ronny Østrem, som på et utrolig vis klarer å balansere virksomheten og se muligheter i dette merkelig post-covid landskapet som ligger foran oss nå. Hatten av for dem.

Samtidig er det en besnærende tanke, dette med hva markedet er villig til å betale, og hva vi sitter igjen med hvis Lofoten blir tilgjengelig for stadig flere.

De som har vært en tur innom gammeldags bedriftsøkonomi, statistikk og markedstilpasning, og husker grafene med skjæringspunktet for kurvene for DEK,SEK og VEK, lurer nok tidvis på om dette er noe vi burde tenke litt mer på. Tankegangen er ikke helt ulik prisingen av til dels identiske industriprodukter, som naturlig nok ikke koster det samme over hele kloden. Marked ute og hjemme. Markedets kjøpekraft er som kjent avgjørende. Samtidig kan fortjenesten bli den samme i et lavkostland som i et høykostland.

Nok teori og røverspråk.

For det jeg kanskje prøver å si, uten å virke for eplekjekk, er vel noe mer i retning av at overskudd og verdiskapning fortsatt bør ligge i Lofotens eksklusivitet. Blir vi for tilgjengelig, risikerer vi å miste attraktivitet. Ikke helt ulikt det som skjer når et eksklusivt klesmerke litt for ofte er på tilbud.

La oss heller ikke glemme betydningen av det profesjonelle innenlandsmarkedet, der det ikke er den reisende selv som betaler, men virksomheten. Det skjer noe, både med betalingsviljen og evnen, når det er andre som betaler. De som jobber i utelivsbransjen vet det meste om dette. De som spiser på restaurant en tirsdagskveld, betaler sjelden selv, og er ikke kjipen på verken mat eller drikke.

I dette landskapet finner vi også flyplassdebatten, der mange av oss, mest sannsynlig, er på randen av ektefølt forvirring. For hva gavner oss mest? En kan forstå at tilbydere av volum innen reiseliv ønsker seg god logistikk inn og ut av Lofoten, mens det kan få konsekvenser for eksklusiviteten til Lofoten.

Og som en ytterligere kompliserende faktor så har vi Lofotens befolknings helårige bruk av strekningene Leknes-Bodø og Svolvær-Leknes som "buss". Da etterspør vi mange avganger, i stedet for færre avganger med flere passasjerer. Skal vi videre i Norge eller verden, skjer det via et nav. Flyplassene i Lofoten er fortsatt "kyllingmarker", oppkalt etter den visjonære politikeren som så behovet for dem.

Å hevde at for eller mot en såkalt storflyplass er veldig enkelt, og ren matematikk, er ekstremt lettvint og overflatisk.

Hiver man inn miljø og elfly i tillegg, er faren for galopperende hodepine ekstrem.

Det gode får være at frontene i flyplassdebatten i Lofoten nærmest er borte, og at vi er over i en fase der veldig mange av oss lurer på hva som er lurt i stedet for å frykte at naboen får en fordel. Trekanten lokalbefolkningens behov, reiselivets behov og reiselivets betydning for lokalbefolkningen er en krevende øvelse.

Hvis vi kan få en omgang der flere tør å tenke høyt om flyplass, uten å bli kappet hodet av, ville det vært fint.

I mitt enkle hode er det i hvert fall ikke noe negativt at det er litt styr å komme seg et sted når man skal på ferie. Et av de beste ferieminnene er fortsatt fra en flyplass i Sør-Europa da vi gikk om bord i det siste flyet på veien til reisemålet. Det var vesentlig mindre enn de andre flyene tidligere på reisen, og jeg husker jeg tittet opp på logoen til flyselskapet og tenkte "dette flyselskapet har jeg aldri hørt om før".

Da snakker vi ferie.

Les også

Det kan være langt fra Oslo og Hurdal til Lofoten

Les også

Huset er tømt - vær så god neste!

Kommentarer til denne saken