Kommunestyret skal i slutten av januar behandle en lovlighetskontroll av det mye omtalte og spesielle vedtaket som ble gjort i KS 22.11.21. og som setter en stopper for mulig utvikling av øya med ny havn og et stort areal som kan benyttes til forskjellige typer næringer.

Politikerne i kommunen valgte å vedta et alternativ som ikke var utredet av administrasjonen, der alternativ 1 – 2 - 3 var utredet med plankart og planbestemmelser, mens vedtaket ble alternativ 0, og dermed gjelder allerede godkjente kart og reguleringsbestemmelser. Alternativ 0 er som det ligger i vedtaket et nullalternativ, som ikke har bestemmelser om trafikksikring av myke trafikanter i veinettet fra E 10 til Rækøya, manglende konsekvensutredninger om miljø eller potensiale for å skaffe Kabelvåg et areal for fremtidig næringsutvikling og havn. Den begrensning og manglende mulighet som ligger i å vedta dette alternativet, istedenfor ett av de andre alternativene, i form av planbestemmelser o.l. i nye reguleringsplaner og styring av utviklingen, er borte. Dagens reguleringsplaner er og vil være styrende for hvordan trafikkbilde og ny bebyggelse i området vil kunne utvikle seg.

Trist å registrere at ca 40 års arbeid med industrioppbygging og skapning av 60 -70 arbeidsplasser i Vågan, ikke skal gis en mulighet for videre utvikling på Rækøya. Undertegnede var naiv nok til å tro at vedlagte illustrasjon av potensialet for utvikling på øya, - skulle bli godt mottatt.

Overordnet myndighet

Administrasjonen i Vågan kommune har i prosessen hatt tett dialog men Nordland Fylkeskommune (NFK) og Stadsforvalteren (SF) i Bodø og vært opptatt av å følge innspillene som er kommet derfra. Det har også være ført forhandlinger (mekling) med overnevnte offentlige myndigheter, om utnyttelse av resursene på Rækøya, og da uten at grunneier fikk mulighet til å delta i denne meklingen.

NFK og SF har kommet med en rekke innspill og uttalelser når det gjelder arbeidet med planen, og det er påfallende at Vågan kommune har valg å se bort fra flere av innspillene disse har kommet med.

Her nevnes:

  • Målet for arealforvaltningen i Nordland er at den skal være bærekraftig, gi forutsigbare rammer for næringsliv og befolkning og skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner.
  • I Vågan kommunes planstrategi løftes områdene Rækøya og Ørsvåg fram som verdifulle for henholdsvis næringsvirksomhet, boligbygging og økt reiselivssatsing. Dersom disse områdene skal utvikles bør det også gjøres en vurdering av eventuelle direkte eller indirekte konsekvenser dette kan medføre for middelalderbyen Storvågan, som ligger midt imellom områdene. Storvågan er et kulturminne og et kulturmiljø med spesielt høy regional og nasjonal verdi. Vi er enige i at planprosessen med kommunedelplan må synkroniseres med det pågående arbeidet for detaljregulering av dette området.
  • Tilgjengelighet i strandsonen bør også være en viktig del av vurderingen omkring eventuell videre utvikling av uttaks- og industrivirksomhet på Rækøya. Dersom deler av øya fremdeles skal sikres for friluftsliv o.l., bør det sees på hvordan de ulike aktivitetene kan forenes, for eksempel med tanke på støy og transport, og hvordan ferdsel ut mot friluftslivsområder på øya kan ivaretas.
  • Grunnet utilbørlig skjemming av middelalderbyen Storvågan og de negative konsekvensene for landskapsrommet rundt Storvågan, fremmes det innsigelse til planforslag 1, råstoffutvinning R1 og næringsareal N6. Løsningsforslag Fylkesråden fremmer innsigelse til planforslag alternativ 1 og ber kommunen om å benytte seg av planforslag 2.
  • Det er positivt at kommunen legger til rette for nye etableringer og utvikling av næring tilknyttet eksisterende næringsområder. Dette bidrar til å sikre en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Mineralske ressurser/Rekøya Bergarten monzonitt/mangeritt på Rekøya er av meget god kvalitet, og egner seg godt til bære- og forsterkningslag i vei, til betong og til de fleste former for infrastruktur som vann og avløp, drenering, etc. der det er relativt høye krav til pukk. Dagens uttak på 100 000 tonn er relativt stort. Det er liten/ingen produksjon av pukk med slik kvalitet andre steder i regionen og som uten båttransport kan dekke dette markedet. Det er et stort marked for byggeråstoff regionalt. Uttaket på Rekøya ligger utsatt til i fht lokal bebyggelse. Undersøkelser gjennomført av Multiconsult i april 2018 viser imidlertid at driften foregår innenfor de grenser som er satt for slike formål. I mai 2021 ga DMF Lofotpukk AS driftskonsesjon etter mineralloven. Nordland fylkeskommune ser på mineraler som viktige for verdiskaping og sysselsetting. Tilgang til lokale byggeråstoffer (sand, grus og pukk) er også viktig for utbyggingsprosjekter i de fleste kommunene i regionen. Lang transport medfører store økte kostnader, og er ugunstige i miljøsammenheng. Både plan- og bygningsloven og mineralloven har som mål å sikre tilgangen til mineralressursene i framtida, og å hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. Masseuttaket på Rekøya er en meget viktig kvalitetsressurs til sentrale deler av Lofoten og de større utviklingsområdene i Vågan. I konsekvensutredningen er det redegjort lite for samfunnsmessig konsekvens i form av arbeidsplasser og verdiskaping fra pukkdriften ut fra dens regionale betydning.
  • NFK har etablert Klimapartnere som tatt kontakt med undertegnede og B&E for å i ettertid av behandlingen i kommunen og tilbudt seg tjenester i forbindelse med utarbeidelse av klimaregnskap med Co2 regnskap for produksjon av sand/pukk og karbonfri betong.

Det er forunderlig at kommunen har valg å ikke følge opp, i noen stor grad disse innspillene, men overlatt til oss som utviklere å prøve å svare på spørsmålene. Disse innspillene fra vår side kom dessverre for sent, og ble ikke tatt med i behandlingen i kommunen eller hos NFK/SF.

I kulepunkt 3 ber NFK kommunen om å ta hensyn til tilgjengelighet for allmennheten i planarbeidet, noe vi som utviklere har gjort i form av å etablere en kyststi fra dagens næringsområde og langs ytterkant av øya. Stien vil ligge 4 -5 meter høyere enn området som skal benyttes som nærareal og dermed danne en skjerm mot havet og gi en spektakulær utsikt og nærhet til kystsonen. Lengden på stien vil være ca 2,5 kilometer.

Kulepunkt 4 omhandler hvor skjemmende NFK mener våre planer for råstoffutvinning vil være for planlagte investeringer og landskapsrommet i Storvågan.

Vi har en annen oppfatning om dette og som overnevnte illustrasjon viser vil ivaretakelse av konturer på øya og etablering av et kystkultursenter, i samarbeid med Vågan kystlag, kunne utvikles til en styrking av miljøet i Storvåganbassenget. Planer om etablering av brygge og rorbuer på gamle etablerte steinmurer vil skape et identisk utrykk og minne om viktige historiske tider i området. Argumentasjonen om «automatisk fredet kulturminner» virker svært søkt og ubegrunnet med støtte i Kulturminneloven. Avstanden mellom planlagte aktiviteter på Rækøya og Storvågan er mellom 0,5 -1 kilometer. Hvis denne type argumentasjon fra NFK og SF skal være styrende for utvikling i Storvågan og Kabelvåg ? ser jeg for meg at vi i fremtiden skal få mange interessante diskusjoner om utvikling av vår kommune.

Kulepunkt 5 er et viktig punkt der fylkesgeolog Ola Torstensen i NFK tar for seg potensialet og mulighetene planlagte masseuttak og produksjon av tilslag til bygg og anleggsbransjen har. Han viser til viktigheten av å ha tilgang på resurser lokalt, med korte avstander til forbrukere. Han påpeker også at det i konsekvensutredningen mangler redegjørelser for de samfunnsmessige konsekvenser i form av arbeidsplasser og verdiskaping fra pukkdriften ut fra dens regionale betydning. Her har Vågan kommune gjort en svært mangelfull jobb.

Siste kulepunkt viser at NFK har etablert noe de kaller Klimapartnere og som stiller sin kompetanse til rådighet for å beregne miljøavtrykk, innen produksjon og transport og dermed kunne være med på å opplyse / beregne totaliteten i et miljøregnskap. Her er uttalelsen fra fylkesråden for kultur, klima og miljø Kirsti Saxi sine ord ved etableringen: «Jeg synes det er fantastisk å se at vi har klart å samle så mange som ønsker å jobbe sammen for å bidra til det grønne skiftet»

Politikk og lokale beslutninger

Vågan kommune ser ut til å ha stor fokus på det grønne skiftet og har i den forbindelse fått tilskudd fra Miljødepartementet med deltakelse i et prosjekt som kalles: «Klimakoordinert Bygg- og anleggsprosjekter i Svolvær». Prosjektet tar for seg miljø og klimavennlige materialvalg kortreist stein, gjenvinning og ombruk av masser, transportløsninger og kartlegging av klimareduserende tiltak for bygg- og anleggsprosjekter. Kortreist betongelementer og ferdigbetong i høyeste miljøklasse A vil også være et viktig supplement til et lavere miljøavtrykk og bedre sirkulærøkonomi.

«Lofoten de grønne øyer2030» er også et prosjekt Vågan kommune deltar i og der fokus på transport er et av parameterne som skal vektlegges. Transport av tilslag fra Trøndelag er etter vår oppfatning en dårligere løsning, enn om at tilslaget kan hentes på samme sted som produksjon av betong – betongelementer foregår.

Rækøya med sin beliggenhet og sin eksisterende industri er et godt utgangspunkt for det grønne skifte vi er inne i. Det må på plass en helhetlig tankerekke som tar for seg miljøavtrykket hele transport og produksjonsfasen innehar. Utviklingen må ikke basere seg på personlige synspunkter eller meninger man måtte ha rundt, for eller imot, uttak av stein på Rækøya. De som måtte mene dette ? må gjerne komme med et innspill på hvor i så fall et slikt uttak skulle ligge i kommunen, med samme infrastuktur og mulig gjenbruk av arealene etter ferdig uttak.

Hvis vi kan enes om at pukk/stein og betong er nyttige produkter som Vågan kommune er tjent med å ha tilgang på ? kan vi vel diskutere om hvordan det skal produseres på en mest mulig miljøvennlig måte.

Synspunkter i saken, må gjerne diskuteres av alle som er opptatt av saken, - både nye innbyggere og de som har bodd her alltid, men vær nå grei å prøve å se helheten og kompleksiteten rundt temaet, og ikke bare se på mulighetene for å padle, plukke bær, ro eller seile rundt øya. Man klarer ikke å produsere pukk/betong uten å skyte ut stein. Synd men slik er det.

Vågan kommune og deres politikere, har ved f.k. kommunestyremøte en mulighet å sette foten i bakken og stoppe opp et øyeblikk. Arealplanen for Kabelvåg kan vedtas slik den foreligger, men at man trekker ut Rækøya. Tidsbruken for aktørene på Rækøya er ikke kritisk, og det tjener de mer at man benytter nødvendig tid til å gjøre en skikkelig og kvalitetsmessig vurdering rundt klima og miljøforholdene, og rundt pågående produksjon på øya. I tillegg vil kommunens ønsker om å være deltakende i utviklingen av sirkulær økonomi kunne være et godt tema og hvor vi ser at det er et stort behov for å kunne ta imot returmasser fra bygge-og anleggsbransjen.

For de politikerne som mente at det gikk for fort i svingene ved forrige behandling i saken, kommer lovlighetskontrollen i KS den 31.01.22 som en mulighet for å tenke seg om på nytt. Ved å trekke Rækøya ut av arealplanen blir det på nytt anledning til å få diskutert og vurdert disse viktige spørsmålene. La administrasjonen hente inn riktig og nødvendig kompetanse på beregninger av miljøutslipp og sette denne kunnskapen opp mot vern av planlagte utvinning av stein på Rækøya. En slik saksutredning vil være av stor betydning for å kunne ta de riktige valgene.

I etterkant av KS vedtak kom det fram i media, at noen politikere uttalte at de hadde stemt i mot sine egne overbevisninger, nå er kjangsen å være med på å sørge for en skikkelig og grundig behandling av denne viktige saken ved å stemme for utsettelse. Det er vel et argument som ikke er finnes vedtaksfestet i noe parti, - at man skal ha best mulig kunnskap for å ta viktige beslutninger.

Vi snakker om arbeidsplasser i Vågan kommune og med et betydelig potensiale for flere, i de nye planlagte disponeringer av øya, samt å gi de eksisterende ansatte et signal om at kommunen er opptatt av å sikre disse og trygge fremtiden deres.