Minneord over Trond Nyrud

Av
DEL

Minneord Trond Nyrud har gått bort. Dødsfallet kom brått på alle oss som kjente ham. Selv snakket jeg med Trond dagen før og alt virket bra. Det var musikken som først brakte oss sammen. Senere oppdaget vi at vi hadde flere felles interesser, noe som førte til mange interessante diskusjoner. Vi oppdaget også at vi begge var født på samme dag, på Lucia dagen 13. desember.

Trond var født 7 år etter meg i 1955. Trond vokste opp i et hjem med en far som arbeidet i politiet og en elskelig mor som var kunstnerisk anlagt. Bl.a. malte hun bilder. I sin oppvekst var Trond handicapet da han hadde en hoftefeil. I skoletiden måtte han bruke krykker. Da søskenbarnet Per Odd brakk armen på ski og hadde samtidig ansvar for et dørsalg med lodd for skigruppa til SIL, så gjorde synet av den skadde skiløperen med gipset arm og Trond på krykker slikt inntrykk at de satte verdensrekord i loddsalg for SIL …

Men hoftefeilen førte til at Trond måtte avstå fra vanlige aktiviteter som fotball og idrett. Imidlertid ble han, om ikke helt bra, bedre slik at han etter hvert slapp krykkene og fikk en spennende ungdomstid. Trond ble medlem av visegruppa Lovisa som ble startet av Jack Berntsen. Og det var Jack som fikk ham til å kjøpe en langfløyte i 1971, for det trengte de i Lovisa. Dog var dette et økonomisk løft for Trond som finansierte det med å losse trålere sammen med meg på Silda.

Men slik startet Trond sin musikalske vandring igjennom livet. I starten kunne forviklinger oppstå … Trond skulle opptre 1.mai tidlig på 70 tallet. For å få litt humor inn så lånte han de hvite politihanskene til sin far. Han greide faktisk å spille fløyte med de på, noe jeg aldri har hørt noen andre har gjort. Det hadde vel også gått greit om det ikke var for at han glemte å legge dem tilbake … Noe som skapte stor desperasjon noen uker senere hos Tronds far som brukte å gå fremst i 17.mai toget og manglet hanskene …

I begynnelsen opptrådte Trond i en rekke sammenhenger med Jack og Lovisa. Han deltok også i flere orkestre som opptrådte lokalt. I 1975 prøvespilte Trond sammen med ZOO om høsten og ble et medlem av orkestret i 1976.

Under Ketil Stokkans ledelse utviklet ZOO seg til et veldig populært band over hele landet i begynnelsen av 80 tallet. Bandet hadde flere hits som «Vent ikkje legg på» - «Evig ung» og «Byen». ZOO solgte så mange Lper at de fikk flere sølv og gullplater og ble et av Norges mest populære band. Trond fikk også oppleve å opptre på en TV overført forestilling fra Oslo Konserthus, noe som er få gitt. Men å holde et så stort apparat i gang som orkestret ZOO ble slitsomt og sommeren 1984 ble orkestret oppløst. Trond var da bosatt i Oslo, men valgte etter en tid å flytte hjem, som vi sier. I Svolvær startet han en musikkforretning som lå første etasje i det gamle bygget til Kaffestova.

Han hadde også truffet Elisabeth Kaas som ble kjæreste og senere samboer. Noe som førte til to flotte barn, Per og Carl. Trond deltok også etter å ha flyttet tilbake til Svolvær i forskjellige musikalske sammenhenger. Blant annet var han med og startet Norges Blues Band, som har holdt på i mer eller mindre i 30 år, noe som er uvanlig. Han spilte også i mange år sammen med Thom Pettersen og Jan Helge Johansen og Ole Helmersen.

Trond fikk også sine plager i livet med sykdom, men greide å reise seg igjen. Fikk også reparert den gjenstridige hofta med en operasjon og ble kvitt smertene som hadde plaget ham. Han deltok på det musikalske planet over hele registret. Han og Elisabeth skilte lag, men de var fortsatt venner og hadde kontakt. Trond var med når kulturhuset åpnet og også når det feiret sitt 5 års jubileum. Hvor mange kunstutstillinger han har spilt på er det ingen som vet, men det er mange. Ofte alene med fløyte eller saksofon. Et etterspurt og populært innslag.

Han har også deltatt sammen med større musikkoppsetninger hvor han la notene pent til side og spilte alt på gehør, noe som førte til at de andre musikerne nesten ikke trodde sine egne øyne, eller ører. Han har også deltatt på en lang rekke revyforestillinger. Orkestret ZOO hadde også, selv om orkestret var oppløst, en rekke opptredener som trakk fulle hus. Oppi det hele deltok multikunstneren Trond også med å lage og sette sammen en større utstilling om vann sammen med undertegnede i 2001. Utstillingen var 15 meter lang og ble også satt opp i Bodø og senere i Kristiansund.

Han bestyrte også Lofoten Krigsminnemuseum på dagtid fra 1998 til 2001 og hadde rimelig god kunnskap om 2.v.krig. Trond var også det vi kaller åndelig interessert. Var veldig glad i kirkene i både Svolvær og Kabelvåg. Han deltok også her musikalsk, ikke minst sammen med Terje Brun. Det var ikke uvanlig at når folk skulle gå inn i kirken i Kabelvåg, så sto Trond, som skulle ha et musikalsk innslag inne, ute på trappen og tok imot med saksofonen. Bakdelen var at folk ikke kom inn … Ble stående utenfor for å høre på og fortalte siden at «Det hadde vært en stor opplevelse».

Selv fikk jeg aldri spille i et fast band sammen med Trond, men vi har deltatt utallige ganger sammen på mange arrangementer opp igjennom årene. Når orkestret Hazle spilte på den store forestillingen vedr. Jack Berntsens 60 års dag i aulaen i 2000, hadde vi forsterket orkestret med Trond på fløyte. Vi har også hatt utallige samtaler om åndelige ting. Jeg har i 24 år hatt kveldsvakt på Lofoten Krigsmunnemuseet pga hurtigrutene.

Trond har i alle disse årene kommet ned til meg, og vi har hatt samtaler som kunne vare både en og to timer. For Trond var en religiøs person. Han sa aldri noe negativt om andre selv om han hadde sine meninger. Han var godt likt av alle som lærte han å kjenne. Derfor blir savnet stort hos alle oss som hadde ham som venn. Trond er en person som vil bli savnet av veldig mange. Noe som vel er den største gaven noen kan ha etter seg.

Send inn tekst og bilder «

Lofotposten vil fortelle om smått og stort i Lofoten, men vi rekker ikke over alt. Har vi gått glipp av noe? Du kan bidra her!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken