Nå kommer feriepengene og eksperten er klinkende klar: – Betal ned dette lånet

En analyse SR-Bank og spareekspert Maren Stangeland Oftedal har gjort av 250.000 kunders forbruksmønster og sparing, viser at kundene i snitt har brukte 4.000 kroner mindre i perioden fra Norge stengte ned og ut april måned. Foto: Magnus Ekeli Mullis

En analyse SR-Bank og spareekspert Maren Stangeland Oftedal har gjort av 250.000 kunders forbruksmønster og sparing, viser at kundene i snitt har brukte 4.000 kroner mindre i perioden fra Norge stengte ned og ut april måned. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Aldri før har så få nordmenn planlagt å bruke feriepengene på reise. Så, hva skal vi bruke pengene på?

DEL

(Nettavisen:) Hvert år siden 2011 har Sparebank 1 SR-Bank og spareekspert Maren Stangeland Oftedal bestilt en undersøkelse for å finne ut hva nordmenn skal bruke pengene på i ferien. Uforutsigbarhet og usikkerhet knyttet til koronasituasjonen har gitt svar spareeksperten aldri har sett før.

– Tendensene vi har sett tidligere, er at mange har hatt som hovedformål å bruke feriepengene på ferie eller reise. Denne andelen har nå sunket dramatisk, fra 56 prosent til 36 prosent av de spurte, sier Stangeland Oftedal.

Les også: Polar Kraft deler ut 1,2 millioner i idrettsstøtte

Klikk på bildet for å forstørre. En analyse SR-Bank og spareekspert Maren Stangeland Oftedal har gjort av 250.000 kunders forbruksmønster og sparing, viser at kundene i snitt har brukte 4.000 kroner mindre i perioden fra Norge stengte ned og ut april måned.

En analyse SR-Bank og spareekspert Maren Stangeland Oftedal har gjort av 250.000 kunders forbruksmønster og sparing, viser at kundene i snitt har brukte 4.000 kroner mindre i perioden fra Norge stengte ned og ut april måned. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Pengene sitter løsere i lommene utenlands

Bankens beregninger viser at andelen nordmenn som vil reise til utlandet i sommer vil synke til rundt 5 prosent – sammenliknet med 46 prosent i fjor. Generelt forventer nordmenn å bruke mindre penger på ferie i Norge i år enn det de ville gjort i utlandet, ifølge spareeksperten. I år vil vi i snitt bruke rundt 12.300 kroner, mens snittet i fjor var rundt 16.700 kroner.

– Det kan komme av at det er mer lystbetont å bruke penger i utlandet, og at varer og tjenester ansees som billigere der enn i Norge. Dette forandrer seg på norgesferien, og vi blir mer nøkterne og leter etter billigere alternativer, for eksempel i form av overnattinger hos familie og venner, sier Stangeland Oftedal.

Les også: Sonja (26) og Fredrik (37) tok en råsjanse og satset – det ga solide penger i kassa

Rundt 400.000 nordmenn er i dag permittert, og flere frykter å bli permittert. Da er det forståelig og lurt å dra i bremsen, ifølge Sparebank 1 SR-Bank-eksperten.

– Det er kanskje et dumt spørsmål å stille en spareekspert, men bør man spare så mye som mulig av feriepengene?

– Jeg synes at det er kjempepositivt at folk sparer, og det er logisk å spare når man er bekymret for framtidsutsiktene. Men hvis alle skal spare alt, vil det få svært negative konsekvenser for økonomien, og da spesielt servicenæringen. Alt av butikker, service og kultur vil bli hardt rammet, sier Stangeland Oftedal, og fortsetter:

– Jeg vil ikke oppfordre til å spare alt, men å finne en fornuftig balanse mellom sparing og forbruk. Det er ingen grunn til å spare mer enn normalt dersom du for eksempel har en trygg jobb eller opplever at din privatøkonomi er solid.

Klikk på bildet for å forstørre. AVDRAGSFRIHET: – Søk først avdragsfrihet på lånet, framfor å bruke sparepengene, sier spareekspert Maren Stangeland Oftedal i SR-Bank.

AVDRAGSFRIHET: – Søk først avdragsfrihet på lånet, framfor å bruke sparepengene, sier spareekspert Maren Stangeland Oftedal i SR-Bank. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Slik bør du disponere sparingen

Stangeland Oftedal anbefaler å sette av feriepengene du normalt ville brukt på selve reisen til utlandet til sparing, og at du bruker den andelen som ellers ville gått til kultur, opplevelser og mat på ferie, lokalt og i Norge.

Slik anbefaler spareeksperten deg å disponere sparingen:

1. Lag en buffer på kontoen

– På kort sikt er det lurt å sette av en del til buffer i en ren innskuddskonto. Da har du penger til å betale dersom uforutsette kostnader skulle dukke opp. Mange tenker forskjellig her, og et vanlig tips er at man skal ha én eller to ganger månedlig bruttoinntekt på konto. Det kommer selvfølgelig an på lønnen. Mitt tips er at det er bedre å ha 10.000 kroner på konto enn ingenting. Så kan du jobbe deg opp mot én månedsinntekt som buffer derfra.

2. Fondssparing

–På lang sikt ville jeg satt penger inn i fondssparing, som gir høyere avkastning enn å ha pengene på konto. Rundt 1 million nordmenn sparer i fond, og de sparer i snitt ca. 1.000 kroner i måneden. Fondssparing og aksjer har historisk sett gitt god avkastning. Selv med nedturer som finanskrisen og til dels koronakrisen, har fondene alltid hentet seg inn.

3. Prioritér å betale ned forbrukslånet

– Dersom du er en av dem som har høyt forbrukslån til for eksempel 15 prosents rente, så ville jeg heller brukt en andel av feriepengene til å betale ned forbrukslånet enn å investere i et fond hvor den forventede avkastningen er lavere enn det du betaler på forbrukslånet ditt.

4. Arbeidsledig? Søk om avdragsfrihet

– Dersom du er arbeidsledig eller permittert, er det viktig å skaffe seg økonomisk handlingsrom. Å søke om avdragsfrihet på lånet er veldig enkelt, og det vil kutte de faste utgiftene dine i trange perioder. Når rentene er så lave som nå, vil heller ikke en utsettelse av nedbetaling av lånet koste så mye. For permitterte og arbeidsledige vil det nå være fornuftig å bygge opp en buffer og få kontroll over økonomien ved å granske utgifter og inntekter. Er du utrygg på egen økonomi som følge av at du eller noen i husholdningen har blitt permittert ville jeg ikke vurdert fondssparing akkurat nå.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken