Gå til sidens hovedinnhold

Når bergenseren lengter hjem, er det noe alvorlig galt

Bergen er en fin by. Men når mannen vil bli klimaflykning og drømmer om Bergen, må noe skje.

Lørdagskommentar

Sommeren er kort, det meste regner bort.

Sangstrofen fra en av Thomas Ledins største hits har aldri vært mer treffende.

Dagens dato er 14. august, og høsten nærmer seg med stormskritt. Mange vil vel kanskje si at høsten allerede er her. For verre sommervær skal du lete lenge etter.

Jo da, vi har hatt noen fine dager. Jeg innrømmer det.

Men er det for mye å forlange en liten uke i strekk med 18 grader og oppholdsvær?

De varme, fine, herlige dagene har blitt erstatta av sure regndager. Eller det som verre er. Klamme regndager.

Sommeren, og spesielt vår sommerferie, bydde på så begredelig vær at min mann drømte seg tilbake til hjembyen.

Hjembyen hans er; BERGEN. Norges regnhovedstad numero uno. Det skal ikke gå an.

Bergen har i gjennomsnitt 231 dager med registrert nedbør årlig.

Den årlige nedbørsmengden i Bergen er i gjennomsnitt 2258,1 mm.

Nevnte jeg at han er fra Bergen?

Jeg har ikke møtt et eneste menneske som lengter tilbake til Bergen på grunn av været. Det sier sitt.

Men sånn som sommeren har vært i år føles det som Lofoten har tenkt å utfordre Bergen om 1.-plassen. Selv om den årlige nedbøren i Lofoten i gjennomsnitt bare ligger på 571,8 mm.

Etter denne sommeren må det tallet oppjusteres kraftig.

Kanskje er jeg av den pessimistiske typen, men jeg synes det har vært få værperioder som utpeker seg i minnet som spesielt fine.

Har det alltid vært sånn, at de fem sommerdagene vi har her oppe har kommet annenhver dag?

Nei, det går jeg ikke med på.

Solkremen fra i fjor er ennå ikke brukt opp. Årets beholdning står urørt på badet. Det dårlige sommerværet har gjort meg til en solkremsamler.

Siden nedstengningen i mars 2020 har det vært mye drit, og ikke minst mye dritvær.

Et minne som er brent inn på netthinna er fra da Norge stengte ned. Og ikke på grunn av nedstegninga alene. Nei, noe helt annet rystet undertegnede.

Justisminister Monica Mæland (H) oppfordret nordmenn til å se lyspunktene i den vanskelige tida. At man skulle gå ut å nyte våren som var i full anmarsj.

Men hun lirte av seg usannhetene fra talerstolen i Oslo, var det ennå full vinter i Lofoten.

Dagen derpå kjempet jeg meg framover med barnevogna på glarholka, mens vinden blåste liten storm. Femåringen hang etter barnevogna som bambi på isen, og babyen ville ikke sove, så turen ble lengre og lengre.

Det kom noen gloser, og ikke av det fine slaget. Mæland, værgudene og flere til ble forbannet herfra og til evigheten.

I fjor varte vinteren helt til i juli, så kom det spredte sommerdager, så kom høsten.

Kanskje Lofotingene må adoptere bergensernes tankesett. Der sies det at det regner så mye i Bergen fordi Bergen er så vakkert og må holdes ren.

Vi får prøve å tenke samme tanken om Lofoten når regnet høljer ned.

Eller får vi endre Knutsen og Ludvigsens strofe og ta den i bruk;

Æ vil tel Lofoten, tel Lofoten med det samme, her har æ det som fisken i vannet. Vått og kaldt, og breiflabb overalt.

Jada, vi er hardhausa og står han av, og alt det der, men det får nu pinadø vær måte på.

Kommentarer til denne saken