De fire turkameratene Vidar Gärtner, Harry Strøm, Erik Amundsen og Gunnar Svenning har gitt opp planene om å etablere ei dagsturhytte med fantastisk utsikt i fjellet bak Svolvær. Ideen kom da den samme gjengen i 2019 bygde en platting på tuftene av ei gammel hytte i området der stien fra bebyggelsen deler seg til henholdvis Tuva og Blåtinden.

Årsaken til at planene er lagt på is, bør få kommunedirektør Tommy Stensvik til på innkalle berørte parter til et møte med ei sak på agendaen: Hvordan skal kommunen følge opp private innbyggerinitiativ på en måte som får ting til å skje?!

Det er det dessverre det stikk motsatte som har skjedd i denne saken. Foreningen Tuvahytta var etablert med de fire initativtakerne i styret. Foreningen jobbet med finansiering og det søknadsmessige, samt at det var innledet en dialog med Lofoten Turlag om driften av dagsturhytta, som ville blitt en yndet turmål i seg selv.

Nå er foreningen meldt oppløst. Pengene som er kommet inn, gis i stedet til et annet formål: Ny bru over Svolværvannet, etter at stormen tok den gamle.

Begrunnelsen for at de fire initativtakerne gir opp, bør bekymre ledelsen i Vågan kommune:

– Vågan kommunes saksbehandlingstid og vedtak tok arbeidslysten fra oss.

De fire herrene bak initiativet er alle ivrige brukere av marka og fjellene som omkranser Svolvær. Men de har definitivt ikke tatt dette initiativet for at de selv tjener på det. Tvert imot. Vi opplever at de fire kameratene har sett et behov, og gjennom det skapt en mulighet til å gi noe til fellesskapet. Til oss som bor her, og alle som besøker Svolvær.

For småbarnsfamilier ville hytta, eller koia, vært et egnet turmål i seg selv, og kanskje bidratt til å få flere ut i marka. For andre ville hytta vært et sted å stikke innom på vei til eller fra et fjell, eller to, eller tre.

For alle ville den uansett vært et sikkert krypinn om noe skulle inntreffe – alt fra skader, til plutselig uvær, slik Lofoten kan by på.

Dagsturhytta er et utelukkende positivt innbyggerinitativ, drept av Vågan kommune.

I referatet fra Tuvahyttas årsmøte heter det:

– Kommunens fagavdeling konkluderte med at samlet sett anses ikke fordelene klart større enn ulempene ved oppføring av koia. Fagavdelingen gikk derfor inn for å avvise søknaden, skriver foreningen, som besluttet å legge seg selv ned på årsmøtet.

Kommunedirektøren gikk mot fagavdelinga, og gikk for godkjenning av søknaden, men med klare føringer som:

• Skredfare skal avklares av fagkyndige

• Reflekterende materialer tillates ikke

• Foreningen må stille økonomisk sikkerhet for tilbakeføring og opprydding dersom drift av hytta eller forening opphører.

Hovedutvalget for Miljø, Plan og Næring (MPN) fulgte den positive innstillinga fra kommunedirektøren, men tydeligvis for seint. Saksbehandlingstiden, og sikkert den negative responsen fra fagavdelingen, hadde allerede tatt arbeidslysten fra initativtakerne.

En hver kommune ønsker seg slike initiativrike og dugnadsvillige ildsjeler. Det blir neppe flere slike initiativ med slike opplevelser. Derfor bør kommunen gå gjennom saken og gi et tydelig svar på det er ting som kunne vært gjort annerledes.

Saken handler ikke lenger om ei dagsturhytte i fjellet. Den blir ikke bygget.

Nå handler det om å sikre at tilsvarende saker får en annen respons i kommunen. Kommunen skal være en katalysator, som får ting til å skje. Ikke en bøddel som seigpiner gode ideer fra innbyggerne til døde.