Gå til sidens hovedinnhold

Når staten taper ansikt er det en dårlig ide å puste med magen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kan Biltilsynet ringe til naboen når de skal ha fremstilt min bil forkontroll? Naturligvis ikke.

Kan politiet arrestere naboen til den som har begått et lovbrudd?

Naturligvis ikke.

Kan El-tilsynet be naboen om å vise frem mitt elektriske anlegg forkontroll? Dette synes som om det er etablert som gjeldende rettspraksis i Lofoten.

Det jeg nevner her er den prinsipielle rekkevidden av den saken jeg ble stilt overfor forleden, og som Lofotposten omtalte. Og jeg har altså noe mer på hjertet etter at Lofotkraft svarte at jeg må «puste med magen», for de gjør ting slik de «alltid har gjort dem». Kanskje er det akkurat det som er problemet. For i denne saken er ikke svarene fra Lofotkraft gode nok i det hele tatt. Hvis man alltid har gjort en jobb for dårlig, så er ikke dette er argument for å fortsette på samme måte. Når Lofotkraft fungerer som El-tilsyn, så er de altså representant foren statlig myndighet. Det er naturligvis utrolig viktig hvordan denne myndigheten utøves. De har delegert myndighet direkte fra staten –direkte fra kongen om man skal lese lovteksten bokstavelig. Vi som borgere må kunne gjenkjenne en statlig myndighet når vi konfronteres med en. Politiet bærer for eksempel uniform, Biltilsynet har sine statlige logoer, domstolene våre er henvist til spesielle steder, et strengt formspråk, uniformering etc. Slik er vi som borgere vant med å møte staten. Når staten henvender seg, så piper det i digipost eller i altinn. Det kommer et skriv som har statens løve i logoen som forteller hva de vil for noe.

Men i El-tilsynet synes det som om alle formkrav for en statlig tjeneste har forsvunnet. Der kan hvilken som helst privat aktør leies inn som statlig delegat uten noen form for kvalitetssikring som sikrer at staten fremstår som staten. Uten noen informasjon om at staten vil meg noe, kan dette selskapet sende en tekstmelding til naboen og si at de vil inn i min eiendom. Jeg som er eier og ansvarlig for eiendommen blir ikke kontaktet. I meldingen som ble sendt til min nabo/ leietager stod det bare at de ville inn og kontrollere el-anlegget. Det var ikke nevnt at dette var noen statlig kontroll, at det dreide seg om El-tilsynet, etc. Ingen statlige pontifikalier fulgte henvendelsen. Kun et telefonnummer som viste meg til et selskap som i 2019 avla sitt første regnskap. Der hadde de bittelitt omsetning men ikke lønnsutgifter. Dette fremstår som et ganske spesielt særtrekk ved en statlig kontroll-myndighet, vil jeg si. Basert på dette skal jeg altså bare «puste med magen» og slippe folk inn? Det må jo ha rablet for Lofotkraft. I dette tilfelle må jo allealarmklokker ringe. Jeg spurte Lofotkraft om hvorfor El-tilsynet henvender seg til min nabo/leietager når de vil meg noe. Min nabo har ingen forpliktelse overfor El-tilsynet slik som jeg har.

Til dette svarte Lofotkraft at det var for vanskelig å føre en oversikt over eiere av eiendom som kan brukes til dette. Derfor henvender de seg til abonnenter og ikke eiere. Dette er naturligvis bare vrøvl fra ende til annen. El-tilsynet er et statlig opprettet kontroll-organ. De kan på ingen måte si at det er for vanskelig å holde et register over de som skal kontrolleres. Det vil i så fall være å melde helt fallitt som kontrollmyndighet. Og kanskje er det akkurat det Lofotkraft har gjort. Jeg kan i alle fall ikke forestille meg at Biltilsynet ville sagt det høyt hvis de ikke klarte å vedlikeholde et register over biler og andrekjøretøy. Jeg kan heller ikke forestille meg at Skatte-etaten kunnefungert dersom de hadde manglet oversikt over folk og selskaper, inntekter og skattekrav. Denne oversikten er naturligvis helt avgjørende for en statlig virksomhet.

Når det gjelder det med å henvende seg til abonnementer i stedet for eiere. Tenk deg en situasjon der Statens medietilsyn vil drive kontroll av mediehusene og henvender seg til avisens abonnenter i stedet for til mediehusenes eiere eller administrasjon. Dette er naturligvis en kortslutning i logikken for en statlig tilsynsmyndighet. Jeg er med andre ord ikke så sikker på at vi skal puste med magen og la El-tilsynet få styre med sitt slik de alltid har gjort. Her ser det ut som om det er en del skjeletter i skapet, og jeg håper våre lokale medier er pålogget denne saken. De kan i denne sammenheng vite at El-tilsynet er underlagt forvaltningsloven, som sier at virksomheten skal være underlagt full offentlig åpenhet. Bare slik kan statligsanksjonsmyndighet etterprøves i det offentlige rom. Våre medier har med andre ord full mulighet til å kikke El-tilsynet i kortene ved å be om tilgang til deres offentlige brev-journal og epost-lister. I denne saken ser det ut som om det kan være på tide å lufte ut noen av skjelettene fra skapene til det lokale El-tilsynet.

Slik svarer Lofotkraft:

Vi har innrømmet saksbehandlingsfeilen som skjedde ifm kontroll av el-anlegget Zimmermann refererer til. Feilen besto i at det første varselet om elsikkerhets-kontroll dessverre ikke ble sendt ut fra DLE. Dette har vi forklart og beklaget direkte overfor Zimmermann.

For øvrig tar vi sterk avstand fra karakteristikkene som blir tildelt Lofotkraft, DLE og Noelko – Norsk Elsikkerhetskontroll i leserbrevet til Zimmermann. DLE driver sin virksomhet ihht lov, forskrift og anerkjent praksis fra DSB, ref artikkel i Lofotposten 07.05.21.

For informasjon om DLEs virksomhet henviser vi til lofotkraft.no og dsb.no.

Med vennlig hilsen Siri Sund, kommunikasjons- og kundesjef, Lofotkraft AS

Kommentarer til denne saken