– Jeg kjente at nå tar livet vårt en annen retning

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Tirsdag vant SALT Lofoten prisen for årets gründer i Nord-Norge, delt ut av Innovasjon Norge. Nå kjemper de om den store prisen for årets gründer i Norge. Men hvordan kom de dit?

Gründer Kriss Rokkan Iversen forteller:

– Ideen ble født om bord på selveste Hurtigruta allerede i 2006. Selvfølgelig måtte det skje om bord på Hurtigruta, sier Iversen til Nord24.

Det er snart åtte år siden nå. Hun skulle hjem til julefeiring med familien i Svolvær. Medgründer Kjersti Eline Tønnesen Busch skulle også besøke familie i Lofoten. De kjente hverandre fra Universitetet i Tromsø og begynte å prate om framtida.

LES OGSÅ: Dette er årets gründerkvinner i nord!

– Vendepunkt i livet

– Vi var egentlig akkurat begynt på våre stipendiatstillinger begge to. Underveis i samtalen ble det klart at vi hadde de samme ambisjonene og ønskene for framtida. Det ene var at vi begge ville bo i Lofoten, det andre var at vi ville bruke den kompetansen vi hadde opparbeidet oss gjennom doktorgraden, og det tredje var at vi ønsket å jobbe med kunnskapskommunikasjon på egne premisser. Vi var også enige om en fjerde ting: Vi ville ikke velge bort noen av de tre første punktene! Det var en veldig spesiell opplevelse. Jeg ante ikke at det skulle oppstå, men jeg kjente at nå tar livet vårt en annen retning, forteller Iversen til Nord24.

Tålmodig gjorde de seg ferdige med doktorgradene sine. Kriss Rokkan Iversen tok doktorgraden i marin systemøkologi med spesialkompetanse på marint plankton og økologiske interaksjoner i arktiske havområder. Kjersti Eline Tønnesen Busch er ekspert på torskeoppdrett og har doktorgrad i akvakultur.

Så startet de SALT Lofoten AS i 2010. Akvaplan Niva ble med på laget.

Salt på 1,2,3

Fire år seinere er de altså årets gründere i nord, og kjemper om den samme prisen på landsbasis.

– 27. og 28. oktober skal vi på medietrening og hovedjurymøte i Oslo. Selve kåringa finner sted i et arrangement 18. november. Det er seks regionale finalister fra hele Norge, og da er det snakk om å gi en kort presentasjon av bedriften.

– Hvordan ville du ha presentert SALT på 15 sekunder i heisen?

– Vi liker å si at vi jobber for kystens framtid, med alt fra kråkeboller til humankapital.

– Det var kjapt og ganske fengende?

– Vi har vært i «pitching»-trening før. Vår grunnkjerne er at vi skal både hente inn og spre ut kunnskap om havet og kysten. Da må man jobbe med begge sider av saken. Man må forholde seg til hele spekteret av næringer samt jobbe mot politikere og forskningsmiljøer. Vi er upartiske i alle ressursdebatter, fordi vi mener vårt viktigste bidrag er å spille inn troverdig og redelig kunnskap.

Lojalitet til kunnskapen

– Hvor lett er det å ha lojalitet til kunnskapen og ikke kunden?

– Det er et godt spørsmål. For min egen del har jeg doktorgrad. Da blir man veldig trent i å vurdere kunnskap objektivt. Det blir man også trent i gjennom jobben. Jeg føler ikke det er problematisk. Hvis man tar side i den debatt, vil kunnskapen gå til spille, mener Iversen.

Hun sier de bor og jobber i verdens mest fortettede laboratorium. Lofoten.

– Fortetting av ressurser

– Noen ser på Lofoten som periferi, men vi ser det som om vi er i sentrum av begivenhetene. Vi har orkesterplass til noen av verdens rikeste marine ressurser, tilgang på mulighetene, utfordringene og ressursene. Vi har et unikt, lokalt perspektiv, sier Iversen.

– Kysten og Nord-Norge generelt, men Lofoten spesielt, er en fortetting av marine ressurser som nesten ikke skulle ha vært mulig. Vi har både fisk, petroleum, offshore vindkraft og natur som gir oss reiseliv. En fortetting av ressurser er også en fortetting av konflikter. Hvis man klarer å løse forvaltninga av disse ressursene her, klarer man det hvor som helst i verden. Lofoten er et slags laboratorium. Vårt aller viktigste laboratorium, understreker Iversen.

Selger kunnskap

Hun sier de av og til har problemer med å nå gjennom til folk med forståelsen av hva de driver med. De selger jo ikke et konkret produkt?

– Når man har et håndfast produkt, er det lett å se for seg hvordan man skal «ta» verden med storm. Vi selger kunnskap. Det er abstrakt, men det er globalt. I Nederland har de klart å få til et marked av den kunnskapen vi har. Norge er enormt kunnskapsrikt på hav og marine næringer. Vi mener at den kunnskapen vi bygger videre på, er veldig interessant i et internasjonalt marked. Norge er kanskje best i klassen når det gjelder marin forvaltning. Det kan vi selge til andre deler av verden. Havet er en kilde til mat og medisin. Samtidig er ikke forvaltninga på plass mange steder. «Look to Norway» er et begrep i andre bransjer. Det bør det bli når det gjelder forvaltning av havets ressurser også, mener Iversen.

LES OGSÅ: Storprosjekt til SALT

Vindkraft i Japan

SALT omsatte i fjor for nesten 4,5 millioner kroner i fjor. Nå har de begynt å få internasjonale kunder, blant annet fra Japan. På SALT sin egen nasjonale konferanse Kystens energi, var det en tilhører i salen som fattet interesse for arrangøren SALT. Han drev med offshore vindenergi og hadde kontakter i Japan.

– Etter Fukushima-ulykken (i mars 2011, journ. anm.) har Japan måttet ta et kjapt steg bort fra kjernekraft. De ser på muligheten til å bruke offshore vindkraft. Da kommer de med en gang inn på vårt felt. Vi har derfor hatt besøk av en delegasjon fra Japan i Lofoten. Vi har også vært i Japan og fortalt om vår forvaltningsmodell, sier Iversen.

Gode gründer-råd

Dette hadde ikke vært et ordentlig gründer-intervju hvis vi ikke spurte prisvinneren om gode råd til andre gründere. Så hva svarer de?

– Jeg kunne ha sendt en liste med hundre punkter, sier Iversen, men modererer seg til det hun mener er det viktigste:

– For det første er det viktig å tro på din egen idé. Andre folk vil ikke bestandig se mulighetene som er der. Derfor er det veldig viktig å holde fast på ideen. Ikke la andre gi deg begrensninger, ikke tillat deg selv å gi deg begrensninger. Tenkt stort og hårete, og ha engasjement i det du driver med. Det er en utrolig krevende jobb å være grunder. Du er nødt til å ha både hjertet og hodet med, sier Iversen.

Idealisme er vel og bra, men som gründer må du også være markedsorientert.

– Man må skjønne at man må tjene penger fra dag én. Man må se verdien av sin egen kompetanse. Å knytte til seg de rette folkene innad i bedriften og i nettverk er også viktig. Kontakt det offentlige virkemiddelapparatet tidlig for å lære deg systemet. Det er ofte en god støttespiller, råder Iversen, som selv har brukt for eksempel Innovasjon Norge aktivt.

Finn en partner?

Hun råder også de som har muligheten til å starte opp sammen. Da kan man dele glede og sorger underveis.

– Det har vært en kjempestor fordel og en utrolig styrke for oss at vi har vært to gründere. Det gjør oss bedre i stand til å takle utfordringer, og til å glede oss over de store øyeblikkene. Ingen personer har alle egenskaper. Kjersti og jeg har de samme ambisjonene og samme målene, men vi har forskjellige egenskaper, sier Iversen.

Gå din egen vei!

Hun råder gründere til å gå opp stien selv og å følge den selv om den ser gjengrodd og ugjennomtrengelig ut.

– I dag utgjør kunnskapsbasert forskningsformidling mer enn 25 prosent av omsetningen i selskapet vårt. Når du går ut i ukjent terreng, må du lage din egen sti. Det er ikke sikkert at den finnes fra før.

Det er fristende å sitere Lindsey Buckingham (og en rekke andre artister og kunstnere):

«You can go your own way».

Les flere næringsssaker fra Nord hos NORD24!

Artikkeltags