De eneste som tjener på at man peker på hverandre i kampen mot narkotikaproblemer er de som tjener penger på å selge dette. I politiske ytterpunkter går man seg fast i om dette skal dreie seg om straff, tvang eller behandling. Ressursproblemer i alle instansene som kan gjøre noe med narkotikabruk og problemer knyttet til dette fører bare til at alle peker på hverandre, og når to parter krangler stikker den tredje av med hele gevinsten av det. Det er samtidig viktig at alle vi som bor her erkjenner at narkotika og misbruk av alkohol er problemer det er mye av, og i alle samfunnslag og arenaer vi ferdes.

Det første problemet er tilgjengelighet. Både alkoholbruk og narkotikabruk har sterk sammenheng med tilgjengelighet. Tilgjengeligheten til rusmidler er for god. Det florerer av både illegale og legale (reseptutskrevne) midler på de fleste sosiale arenaer som fins. Disse arenaene er ofte ikke aktive mellom 08.00 og 16.00. Det betyr at synlighet og tilstedeværelse av politi kveld, natt og helg har mye å si for å dempe tilgjengeligheten. Det må være lov å spørre seg om nærpolitireformen har ført til et mer tilstedeværende politi på de arenaene som trengs

Tilgjengelighet har også sammenheng med lovlighet. Er det noen som faktisk mener at å fjerne trusselen om straff faktisk senker tilgjengeligheten? Jeg mener at det å fjerne straffebegrepet på brukerdoser vil medføre at flere vil se bruk av stoffer på fest, og dermed fjerne noe av barrierene for mange. Når det blir et vanlig syn, vil mange flere unge tenke at da er det vel ikke så farlig heller. Alkohol er det farligste rusmiddelet, det som tar mest liv, og gjør mest skade- nettopp fordi det er det mest brukte. Det er mest brukt fordi det er høy tilgjengelighet, lovlig og «akseptert».

Så er det lett å være enig med de politiske partier som vil fjerne straff for den etablerte misbrukeren, som ikke trenger noe annet enn behandling og omsorg fra samfunnet rundt seg. Jeg mener det må finnes metoder for – ja takk begge deler. Det er viktig arbeid brukerorganisasjonene gjør opp mot å fjerne straff for denne gruppen. Det vil gi oss mulighet til å lykkes med å gi hjelpen til de som har fått både helseproblemer og sosiale problemer knyttet til rusbruk.

Relasjonsbygging er etter min mening den eneste måten å redusere utenforskap, og utenforskap er en av de viktigste årsakene til å skape pasienter i Rus og psykiatritjenestene. Hvis man i oppveksten ikke opplever inkludering og tilhørighet kan man fort bli et lett offer for de som ikke vil deg vel. De som selger og distribuerer narkotika er meget profesjonelle på to ting. Det ene er relasjonsbygging til sårbare personer, det andre er å overbevise folk om at: «dette er ikke farlig» og «det vil fjerne alle problemene dine». Ofte opplever de som starter sine karrierer innenfor rus det som ufarlig, og at det fjerner problemene. Man opplever lykke, gode følelser i kroppen som man ikke hadde gjennom gode sosiale relasjoner.

Politiet peker på foreldrene, at de må på banen. Jeg tror foreldrene er på banen slik som Venstre påpeker. Foreldrene er fantastiske personer som vil det beste for sine barn. Noen ganger kan de komme til kort. Det er sammensatte årsaker til dette. Barna er personer som er like ulike som vi voksne er ulike. Det vil alltid være slik at miljøet de vokser opp i former dem. Vi lykkes jo for det meste, men av og til gjør livets veier det slik at relasjonsbyggingen blir vanskelig. Venstre etterlyser samarbeid mellom kommunen og foreldrene. Disse arenaene for samarbeid fins, og Vågan vil jeg påstå har organisert seg godt for å klare dette. Foreldre i Vågan kan få veiledning gjennom familieenhetens sine systemer hos helsestasjon, barnevern eller gå kurs i relasjonsbygging som for eksempel «de utrolige årene». Et godt samarbeid med barnehagen og skolene rundt ungene er lett å få til så lenge vi bygger relasjoner mellom foreldrene og de som følger opp barna på dagtid. Alle er jo interessert i å få til det beste for ungene.

La oss begynne med å bygge relasjoner mellom oss voksne, og etatene som skal forebygge problemene. Jobb for inkludering og toleranse. Vær synlig på de arenaene ungdommen ferdes. Fjern tilgjengeligheten til rusmidler. Hjelp de som sliter.