Gå til sidens hovedinnhold

NEI, vi skal vel ikke glemme krigsseilerne igjen?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mai er vel veteranenes måned hvor de fleste av oss har stått frem for å hylle de mange som har skapt oss den friheten som vi alle nyter godt av. Både på 8. mai og på 17. mai. Men, har vi fremdeles glemt å ære våre krigsseilere som var Norges største bidrag til å bekjempe nazismen?

Hva er en krigsseiler?

En krigsseiler er en sjømannsom har seilt i utenriks fart under en krig. Uttrykket er fylt med ære om spesielt norske sjøfolk som seilte ute på handelsskip under andre verdenskrig. Krigsseilerne seilte som regel i konvoimed militære og sivile forsyninger til en av de krigende partene og var under stadig trussel om å bli senket av fiendtlige fly, torpedoer eller ubåter.

Litt historie.

Krigsseilerne har hatt sine organisasjoner helt tilbake til 1951, men etter 2000 har de ikke hatt noe til å representere sine interesser. Sjøfolkenes arbeid hadde en viktig militær betydning under andre verdenskrig, samtidig som de som tjente i handelsflåtene ikke var soldater eller under militær kommando. De skulle bare gjøre den jobben de alltid hadde gjort som sjøfolk, men da under ekstreme forhold i en krigssituasjon. Ikke bare det, men deres virksomhet bidro også til å sikre den norske sjøfarten etter krigen, ved å ha en delvis intakt næring i 1945. Vi vet alle at dette gjorde sitt til at i hele etterkrigstiden, til og med den dag i dag, er Norge dominerende på de mange verdens hav. Eller som Erling Borgen uttalte det; ” Etter min oppfatning er sannheten at det er sjøfolkene som har skapt velferdsnasjonen Norge.”

Men.

Men innsatsen kostet dyrt. Regner vi også med tapene i hjemmeflåten, mistet 3 211 norske sjøfolk livet i krigsforlis, 764 norske skip gikk tapt. Videre omkom 953 utenlandske sjøfolk i krigsforlis. I tillegg mistet den norske marinen 923 av sitt mannskap i denne tiden. Halvparten av de norske sjøfolkene opplevde å bli torpedert, noen flere ganger. Å oppleve en sammenhengende og konstant mulighet for å dø var en enorm påkjenning som fikk langvarige konsekvenser for mange. Selvfølgelig ble overgangen fra krig til fred ble vanskelig for mange. Noen krigsseilere endte med store mentale skader, med lite hjelp å få fra samfunnet. Selv i dag har vi ikke tatt nok ansvar for å hedre de 19 gjenlevende krigsseilerne som alle er i 90 årene.

Offentlig markering.

Da er det godt at selv i dag er det krefter for å sette lys på håndteringen av krigsseilerne. Jarle Andhøy, kjent for de fleste som sjømann, eventyrer og forfatter, er en av de som sterkt har kritisert regjeringens unnlatelse å hedre disse menn og kvinner som sto fem år i krig for et fritt Norge. Han mener at krigsseilerne bør han en årlig egen offentlig markering. Selv om de få minnesmerkene blir hedret i mai hvert år er vi nok enig i at disse ofte ”påtvungne” markeringer er både for lite og alt for sene for våre hedersmenn. Som krigsveteran fra utenrikstjeneste i 1978 med dårlig oppfølgning minnes jeg alltid tidligere forsvarsminister Anne Grete Strøm- Erichsens ord i 2013 som heder til krigsseilerne; ” Ingen heder, ingen oppfølging og ingen forståelse for søvnløse netter og psykiske senskader. I dag vet vi at hjemkomsten er avgjørende for om senskader utvikles eller ikke. Den kunnskapen manglet simpelthen den gangen og det gjør vondt å tenke på.” Ja, om man leser historien til krigsseilerne gjør det nok vondt for de fleste av oss. Historier som bør fortelles våre kommende generasjoner om hva var frihet kostet.

Veteranbegrepet.

I disse dager pågår en stor diskusjon om veteranbegrepet hvor Norges forsvarssjef ønsker å samle alle som har tjenestegjort i forsvaret, for Norge i inn og utland, i en felles pott under parolen ”veteran”. Sikkert bra intensjon det, men da må man legge til fra hvilken tjeneste de har gjort. I Norge har det vært tradisjon å kalle de som har representert Norge i utlandet for forsvaret som ”veteran”. Ingen kan ta hevd på ordet veteran, da selv tante Magda som husmor i 48 år bør kalles veteran, ifølge tidligere Forsvarssjef i Sverige, er det nok en diskusjon vi bør ta. Ære være Magda for det, men substantivet bør utvides til å inkludere hva slags veteran man er. De som har vært med på skarpe militære operasjoner i inn og utland bør kalles Krigsveteraner. De andre som har tjenestegjort i forsvaret bør kanskje kalles Forsvarsveteraner.

Krigsseilerne skal vi aldri glemme. De er de få som fremdeles bør beholde sitt ærefulle navn som ”KRIGSSEILER!”

Jeg oppfordrer Kongehuset til å invitere de 19 gjenlevende til en audiens for å spesielt hedre de 3 211 sjøfolkene samt de 923 fra marinen som ofret livet og de mange som har hatt store sår på kropp og sjel for sin innsats for fedrelandet.

Kommentarer til denne saken