(Nordlys) Det sier Mads Gilbert, klinikkoverlege ved Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Han tar selv vakter på Sysselmannens beredskapshelikopter 9–1 på Svalbard, og har snakket både med de to redningsmennene og legen som var med på redningsaksjonen i Hinlopenstredet fredag ettermiddag.

– Dette er helt ekstreme betingelser for denne typen redningsaksjoner. Vi snakker om kompliserte heisoperasjoner fra redningshelikoptrene fra et fartøy i bevegelse. Det var minus 23 grader, stiv kuling, tette snøbyger – og tråleren var nediset, sier Gilbert til Nordlys.

Storstilt redningsaksjon

I videoen ovenfor får man et innblikk i hvordan rforholdene var under redningsaksjonen.

Hovedredningssentralen Nord-Norge fikk den første nødmeldingen fra tråleren «Northguider» klokken 13.22, som hadde gått på grunn.

Deretter ble det satt i gang en storstilt redningsaksjon for å hente ut mannskapet på 14. Siden det ikke var andre havgående fartøy i nærheten, var Sysselmannens helikoptre eneste løsning.

Saken fortsetter under bildet.

 

Sysselmannen etablerte et mottakssenter i Longyearbyen, og både UNN i Longyearbyen og i Tromsø ble satt i beredskap.

Begge redningshelikoptrene – både 9–1 og 9–2 – fløy ut fra Longyearbyen og var ved havaristen rundt klokken 15.

Norsk fiskebåt gikk grunn ved Svalbard – hele besetningen er nå reddet 

Begrenset «bingotid»

Hvert av helikoptrene er bemannet med to piloter, én systemoperatør, én heisoperatør og én redningsmann eller -kvinne. I 9–1 er det også med en anestesilege.

– Flyturen fra Longyearbyen var svært lang, og det var ikke realistisk tilgang til drivstoffdepoter underveis. Når man flyr beregner pilotene hvor lang tid man har til rådighet når man kommer fram til redningsobjektet. «Bingotiden», som vi kaller der, er tidsvinduet man har før man må returnere. Da mannskapet på 9–1 hadde gjennomført den heroiske heisoperasjon, hadde de bare to minutter bingotid igjen, forteller Gilbert.

9–1 plukket opp ti, mens 9–2 heiste opp fire personer.

Daglig leder om den dramatiske redningsaksjonen: – Vi er dypt imponert og takknemlig 

Berømmer mannskapet

Han berømmer redningsmannskapene for innsatsen, og Sysselmannen for ledelsen av operasjonen.

– Vi snakker om 14 personer som på grunn av redningsoperasjonens høye presisjon, og mannskapenes ekstreme profesjonalitet, ikke trengte medisinsk behandling etterpå. Jeg har regnet litt på det, i denne aksjonen har man kanskje spart mellom 500–600 leveår.

– Det ble til sammen gjennomført 16 heisoperasjoner under de rådende forhold, og alt avhenger av innsatsen som redningsmannskapene gjør. Dette er helt i ytterkanten av det som er mulig å gjennomføre, og bare oppnåelig når man har et samtrent og høyprofesjonelt tverrfaglig samarbeid om bord i redningshelikopteret, sier Gilbert.

– Behov for jetfly

Han mener redningsaksjonen fredag på ny aktualiserer behovet for et ambulansejetfly stasjonert i Tromsø, som raskt kan hente ut skadde pasienter eller fly medisinsk ekspertise og utstyr til Longyearbyen.

– Det er et betydelig hull i beredskapen, som ikke matcher redningskapasiteten og den medisinske beredskapen vi har på Svalbard. Vi flyr ministre og melk med jetfly dit, men pasienter blir fortsatt fraktet med propellfly. Det er en skandale, og det må Helse Nord-ledelsen og helseministeren snart få orden på.

1. juni neste år nyetableres det ambulansejetfly på Gardermoen, men ikke i Tromsø slik den opprinnelige planen var. Gilbert mener flytiden fra Oslo blir altfor lang i forbindelse med alvorlig sykdom, skader og katastrofer på Svalbard.

Helse Nord: Gode argumenter for jet

– Helse Nord ser de gode argumentene for at en ambulansejet stasjonert i Tromsø vil komme raskere til Svalbard. Vi forsøkte å få det til i forrige anbudsrunde, men det er flere årsaker til at det ikke lot seg gjøre. En jet kan ikke lande på kortbaneflyplasser, og dermed valgte vi å beholde alle propellflyene blant annet på grunn av beredskapen i Finnmark. Samtidig la vi enda mer penger på bordet for å øke kvaliteten i hele luftambulansetjenesten. Helse Nord bærer allerede to tredjedeler av kostnadene til luftambulanse i Norge, og vi fant ikke at vi kan prioritere penger til å finansiere enda et jetfly. Jetflyet stasjonert på Gardermoen skal brukes nasjonalt. Det er en forbedring av beredskapen, også til Svalbard, skriver kommunikasjonsdirektør Anne May Knudsen i Helse Nord i en e-post til Nordlys.