Forsørges på kreditt
Studenter bruker kredittkortet for blant annet å kjøpe inn mat. Norsk studentorganisasjon mener studiestøtten må økes. Foto: Thomas Brun, NTB scanpix/ANB
Studenter tar opp forbrukslån for å dekke de månedlige utgiftene.
Seks prosent av unge mellom 18 og 29 år bruker kreditt- og/eller forbrukslån for å forsørge seg. De fleste av disse er studenter, ifølge en ny undersøkelse utført av YouGov på vegne av Nordea. Spesielt menn peker seg ut i statistikken.
– Det er trist at unge må bruke dyre kreditter for å forsørge seg selv. Spesielt bekymringsfullt er det at mer enn ti prosent unge menn drar kredittkortet for å dekke daglig forbruk, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
3.000 i minus
Hun mener at studiestøtten ikke strekker til, og at unge dermed tyr til kredittgjeld for å komme seg gjennom dagliglivet.
– Studiestøtten har på langt nær holdt tritt med økningen i levekostnadene, og de færreste makter å leve alene på denne. Da er det lett å ty til dyre kreditter for å få det til å gå rundt. Det er trist om de unge må sette seg i kredittkortgjeld for å komme seg gjennom studiene, uttaler Elin Reitan.
Med utgangspunkt i Sifos referansebudsjett, hvor Reitan har lagt til utgifter til bøker, mener forbrukerøkonomen at en student går nesten 3000 kroner i minus hver måned basert på dagens studiestøtte. I dag får en student utbetalt 7.975 kroner i måneden av Lånekassa.
– Dette forutsetter at studentene har et nøkternt forbruksnivå. I tillegg kommer andre utgifter, som for eksempel elektrisitet. Dette drar kostnadene opp ytterligere, påpeker Reitan.
Krever økt støtte
Leder av Norsk Studentorganisasjon, Mats J. Beldo, mener at undersøkelsen viser at regjeringen må starte arbeidet med å gjennomføre en ny levekårsundersøkelse blant studenter.
I levekårsundersøkelsen fra 2010 svarte en av fire studenter at de fikk regelmessig økonomisk støtte hjemmefra.
Saken fortsetter under bildet.
Forbrukerøkonom Elin Reitan tror renteoppgangen vil føre til store gjeldsproblemer for en del nordmenn. Foto: Pressebilde/ANB
Studentorganisasjonen utførte en liknende undersøkelse som Nordea i fjor høst. Da svarte 28 prosent av de spurte at de brukte kredittkort eller forbrukslån til å dekke basisutgifter som mat, bolig og helsetjenester.
– Det er et trist faktum at 28 prosent av studentene i Norge må bruke forbrukslån for å dekke utgiftene sine til mat og bolig. Disse tallene underbygger kravet om å øke studiestøtten til 1,5 G fordelt over 11 måneder. Vi kan ikke tvinge studentene til å velge mellom å prioritere vekk studiene for jobb, eller å ta opp dyr kredittgjeld, mener Beldo.
Drømmene kan ryke
Elin Reitan forklarer at det er lett å miste kontrollen over forbruket når man først har begynt å dra kredittkortet. Og starter man voksenlivet på minussiden kan flere drømmer ryke, uten at man kanskje var klar over det da man begynte å dra kortet.
– Både bolig- og jobbdrømmen kan ryke. Får man en betalingsanmerkning, får man ikke boliglån. Du kan også få problemer med å kapre drømmejobben da mange arbeidsgivere setter krav til plettfri økonomiske vandel for at du kan bli ansatt. Du kan også få problemer med å leie bolig. Og du får heller ikke mobilabonnement. Konsekvensene er med andre ord store.
Nordeas undersøkelse ble utført med webintervju av 1.005 personer mellom 18 og 29 år. (ANB)
Slik får du mest ut av studielånet
- Skaff deg oversikt over forbruket ditt og sett opp et budsjett.
- Bosett deg utenfor bykjernen, det er gjerne billigere. Det kan også være smart å bytte bolig i studieåret, da leieprisene som regel er høyest ved studiestart.
- Jobb ved siden av studiene. Pass på så du ikke overstiger Lånekassens grense for hvor mye du kan tjene før du får avkorting i stipend og lån. I 2017 er denne grensen cia 172.600 kroner om du mottar studiestøtte for hele kalenderåret.
- Ta opp fullt studielån. Studielånet er rentefritt mens du studerer, og du kan få litt avkastning på pengene om du setter dem i banken. Dessuten kan deler av studielånet bli gjort om til stipend ved fullført studium.
- Smør matpakken din selv. Bruker du 50 kroner hver dag på mat, kaffe eller annet snacks ute, så tilsvarer dette 18.250 kroner i året. Det er billigere å lage maten selv.
- Planlegg dine innkjøp. Det er nemlig mye å spare på å planlegge matinnkjøpene og storhandle en gang i uken, framfor å gå i butikken og gjøre impulskjøp daglig.
- Reduser matsvinnet. Hver og en av oss kaster omkring 50 kilo mat hvert år, som fint kunne havnet på tallerkenen fremfor i søpla. Gjør en innsats for å redusere matsvinnet og spar både penger og miljøet.
- Søk legater. Det kan være litt å hente på å søke støtteordninger og legater, og midlene kan være et godt supplement til en skral studentøkonomi. I Legathåndboken og på UNIFOR finner du en god oversikt over hvilke legater du kan søke.
- Kjøp brukt eller få gratis. Det er ingen grunn til å blakke seg når du skal innrede studenthybelen.
- Spar i BSU hvis du har tilstrekkelig skattbar inntekt. I 2017 er den 74.650 kroner. (ANB)