Nordnorsk forakt?

Av
DEL

LederDe særskilte smittevernreglene i Nord-Norge har fått kommentatorer til å anklage landsdelen for å dele landet i to, nærmest mellom de «urene» og «rene», der sistnevnte er nordlendinger. Bakgrunnen er selvfølgelig «søringkarantene», der folk fra sør for Nordland ble plassert i to ukers karantene når de krysset mellom Trøndelag og Nordland.

Sist ute var Elin Ørjasæter, dosent i arbeidsliv og HR på Høyskolen i Kristiania, i en kronikk i Nettavisen. Hun mener karantenebestemmelsene i nord er et spørsmål om landsdelens troverdighet, og hvor Nord-Norge plasserer seg i det nasjonale bildet. Ifølge Ørjaseter har tiltaket gitt nordlendingene et solid omdømmetap i sør.

«Spørsmålet er hvor nordlendingene skal hente støtten fra, i framtidige politiske saker. En nesten samlet nordnorsk opinion har vist forakt for retten til fri ferdsel i eget land. Hvilke næringslivsfolk tør å investere i en landsdel der enhver ordfører ser det som sin rett å stenge grensa?»

Debatt må man vente om et så omstridt tiltak. Det har også vært uenighet om virkningen. Både regjeringen og helsemyndigheter, i tillegg til blant andre Næringslivets Hovedorganisasjon, oppfordret underveis kommuner og regioner med særskilte smitteverntiltak om å heve disse.

Samtidig kan det være greit å minne om den faktiske situasjonen: Norge står midt oppe i en global pandemi. Kunnskapen om Covid-19 er liten, og vært enda mindre. Det har hersket stor usikkerhet om smitteveier, og beredskap for et større utbrudd. Landet ble stengt ned 12. mars.

Vi må også se smitteverntiltakene i lys av ekstremitetene i situasjonen, og ikke gjøre de til en nord-sør-konflikt.

Begrunnelsen for tiltakene var anbefalingen fra kommuneleger om at strenge karanteneregler kan begrense smitten av Covid-19. De bygde på tilgjengelig informasjon om koronaviruset, spredemåte og hvordan den enkelte kan beskytte seg. Rådet var også fundert på at omfanget av Covid-19 var ulikt i landet, med Oslo som episenter, og få utbrudd i nord. I Lofoten varte restriksjonene til 14. april.

Var det galt? Var resultatet av karantenereglene beskjedne i forhold til omfanget? Hadde regionale og lokale regler ingen betydning for smittespredningen?

Kanskje, kanskje ikke. Reglene var føre-var-tiltak. Mange steder i nord, deriblant i Lofoten, hadde man i for liten grad tilgang til både tester og smittevernutstyr da hele landet ble lukket ned 13. mars. Med all usikkerhet som rådet, var det naturlig at kommunelegene først og fremst prioriterte tiltak som kunne forsinke spredningen. Vi har aldri stått ovenfor en pandemi. Ettertiden kan kanskje gi svar på om noen tiltak fungerte bedre enn andre.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags