I 2003 var Fredrik Lotind fra Alsingsås lei av jobben som programmerer i Stockholm. Han var da 26 år gammel, og hadde lenge hatt et ønske om å være mer ute i naturen, samt drive med hobbyer som klatring.

Han vurderte lenge å søke seg inn på flere folkehøgskoler i hjemlandet, men valget falt til slutt på Lofoten Folkehøgskole etter å ha hørt mye bra om den. Her møtte han Elisabeth Lotind fra Kåfjord, som da var 20 år, og ønsket å fortsette med foto etter videregående.

Vendte tilbake

Elisabeth og Fredrik gikk begge to år ved skolen, og møttes det første året. Siden den gang har de blant annet studert og bodd i Göteborg, men vendte flere sommere tilbake til Lofoten for å arbeide og bo på restauranter og kafeer i Henningsvær. Sommeren 2012 var de i Lofoten på sommerferie.

– Da gikk det ordentlig opp for oss at det er her vi hører hjemme. Vi bodde lenge i Göteborg, men det var alltid noe som trakk oss nordover, sier Fredrik.

Året etter flyttet paret til Kabelvåg, og det var ifølge dem selv aldri noen tvil om at det var akkurat her i Lofoten de ville bosette seg.

– Her kan vi gå ut av huset også er vi i naturen, i tillegg til at vi har nærhet til skole, barnehage, butikk, og kafeer, sier Fredrik, før Elisabeth legger til;

– I tillegg er Kabelvåg sosialt, inkluderende og kreativt!

Kommet for å bli

I Göteborg studerte Fredrik fysioterapi, og er i dag fysioterapeut i Vågan kommune. Elisabeth er lærer i historie og samfunnsfag ved Aust-Lofoten videregående skole. Jobb hadde de imidlertid ikke da de flyttet til Lofoten.

– Vi hadde snakket ei stund om å flytte, men tok avgjørelsen ganske raskt. Vi var ferdig med utdannelsene våre og Birk var blitt 3 år. Vi tenkte at det var nå eller aldri. Det som gjorde at vi til slutt turte å satse var at vi visste at det fantes barnehageplass og at vi gjennom noen bekjente kunne få leie en leilighet, sier Elisabeth, og legger til at de tenkte at jobben fikk komme senere.

Planen var i begynnelsen å teste ut tilværelsen i Kabelvåg et par år før de kjøpte seg hus. Men Fredrik og Elisabeth fant fort ut at de trivdes veldig godt, og et år senere var de huseiere.

– På dette tidspunktet ventet vi barn nummer to, og alt stemte bare. Nå er vi kommet for å bli, smiler paret.

Flere barnefamilier

Elisabeth og Fredrik forteller at Kabelvåg i dag er flust av tilflyttere med samme hobbyer og interesser som dem. Flere av vennene deres fra folkehøgskolen har også valgt å bosette seg her i senere tid.

– Slik var det ikke da vi gikk på skole her for femten år siden. Bare etter at vi kom hit har det flyttet barnefamilie etter barnefamilie til Kabelvåg. Det er gledelig, sier Fredrik.

Hvis flere sitter inne med drømmen om å bryte ut av den urbane tilværelsen har paret en klar oppfordring.

– Hvis man virkelig ha lyst; hopp ut i det! Det er ikke så farlig å kutte bånd med jobb og sted. På et nytt sted kan man skape andre drømmer, sier Fredrik.

Venner overalt

Elisabeth og Fredrik er også klar i sin tale når det kommer til Lofoten Folkehøgskole.

– Det at vi gikk der i to år sier vel sitt, ler Elisabeth, og legger til;

– Tiden på folkehøgskolen var veldig sosial og har gitt oss venner overalt. Ikke bare de vi selv studerte med, men også i ettertid. Vi har møtt mange som har gått på skolen både i Sverige og andre steder i Norge, og da har vi hatt noe til felles.

Fredrik peker på at Lofoten Folkehøgskole er viktig for rekrutteringen til Lofoten.

– Den har et internasjonalt preg, og har gjennom tidene sugd til seg folk fra hele verden. Jeg funderte på om jeg skulle gå på folkehøgskole i Sverige, men hadde hørt mye bra om Lofoten Folkehøgskole. At jeg valgte å gå der angrer jeg ikke på i dag, sier han.