Nye anlegg tar tid

Stranda Stadion: Politikerne i Vågan har vedtatt at det skal bygges ny idrettshall, som også skal romme møtested for barn og unge, på Stranda Stadion i Svolvær. Faksimilene viser noe av prosessen den gang idrettsanlegget først ble bygget opp på Stranda i Svolvær.

Stranda Stadion: Politikerne i Vågan har vedtatt at det skal bygges ny idrettshall, som også skal romme møtested for barn og unge, på Stranda Stadion i Svolvær. Faksimilene viser noe av prosessen den gang idrettsanlegget først ble bygget opp på Stranda i Svolvær. Foto:

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Forrige uke vedtok kommunestyret i Vågan bygging av ny idrettshall på gamle Stranda Stadion. Idrettsarenaen i Svolvær, som ble bygget opp på 1970-tallet, har de senere årene først og fremst vært en arena for fotballen. Årsaken til at idrettsanlegget ble flyttet opp til markagrensa i sin tid, var at Svolvær idrettslag sin arena måtte vike for byggingen av den nye kompaktskolen i Svolvær på 1960-tallet.

Opparbeidelse av ny gressbane og friidrettsarena på Stranda var altså et vederlag for at idrettslaget ga fra seg sin eiendom til skoletomten, hvor Svolvær Skole ligger i dag. Det påvirket både fotballen, friidretten og tennisklubben. Den nye gressbanen skulle stå ferdig i 1969. Men av Lofotpostens arkiver fremgår det at kommunen annonserte etter 1000 kubikk matjord til opparbeiding av Lofotens første naturgressbanen samme år. I avtalen med Svolvær Tennisklubb het det at to baner skulle stå ferdig til klubben innen 1. september 1970. Den nye skolen sto klar til å ta imot elever høsten 1970. Det gjorde ikke idrettsanlegget.

Grusbane kom på plass først. Gressbanen var ikke klar til bruk før sommeren 1972. Gjennom 1970-tallet ble det jobbet videre med å gjerde inn stadion og for flombelysning ble det satt opp etter kronerulling. Tennisbanene sto ikke ferdige før i 1977, mens løpebanene og de øvrige fasilitetene knyttet til friidrett var på plass først i 1980. Da kunne Svolvær endelig arrangere sitt første friidrettsstevne, over ti år etter at anlegget skulle være klart. Tribune fikk man først på tidlig 2000-tall, etter FK Lofotens besøk i allnorsk seriespill i 1999 – hvor tribune var et krav.

Om man ikke skal forvente å komme opp på nivået FK Lofoten spilte på for 20 år siden med det første, er det likevel grunn til å håpe at ny hall kan gi et stort løft til idretten i Vågan. Særlig i fotballmiljøet er hallen etterlengtet, det har blitt jobbet for en fotballhall i full størrelse i Svolvær i mange år. Kapasiteten i Kong Øysteins Hall i Kabelvåg har lenge vært sprengt vinterstid. En bane i full størrelse er dessuten noe man i dag ikke har i Lofoten, både kong Øysteins Hall i Kabelvåg og Lofothallen på Leknes er for små til at det kan spilles seriekamper der. Den nærmeste store fotballhallen er Blåbyhallen på Sortland.

Selv om det nok er fotballmiljøene som har aller størst grunn til å juble, er det gledelig å se at kommunen også har funnet plass til annen aktivitet i den nye hallen. Som klatreklubben, en e-sport-satsing og ikke minst et møtested for ungdom. Det siste blir det spennende å se om man klarer å treffe ungdom som i dag faller utenfor organiserte fritidstilbud med. Med en lokasjon i et idrettsanlegg langt fra sentrum, er det en viss fare for at man først og fremst treffer de ungdommene som uansett ville trukket til en idrettshall.

At ungdom i Vågan fortjener et bedre tilbud enn hva man har hatt senere år, er hevet over enhver tvil. All ære til foreldre som på eget initiativ de siste årene har bygget opp et tilbud til ungdommene i samarbeid med Arbeideren i Kabelvåg, men det er på høy tid at kommunen tar ansvar.

På 90-tallet fikk ungdommene sitt allaktivitetshus i Svolvær, som var mye benyttet. De av oss som benyttet tilbudet har mange gode minner knyttet til halvstekt Grandiosa, lunken cola, biljard og dansegulv. Etter hvert fikk «Klubben» navnet «Klubb Z», og var i drift frem til 2011. Da ble dørene stengt fordi lokalene ikke lengre ble vurdert som egnet. Siden har det ikke vært nok politisk vilje til å finne et egnet sted hvor ungdommene kan finne sammen. Før nå. En hel generasjon har gått uten tilbud om møtested i kommunal regi.

Poenget mitt er at ting tradisjonelt tar tid. Ja, det er nødvendig med gode prosesser for å få gode resultater. Men noen ganger er det også viktig å komme videre, ta et valg og kjøre i gang.

La oss håpe at politikerne i Vågan denne gangen setter kraft bak vedtaket, uten langdryge ekstrautredninger og flere tidskrevende prosesser. Historien viser at det ofte blir mange omveier og strafferunder før man kommer i mål. Sist uke sa ordfører og varaordførere i Vågan at 2022 kan være en ambisjon for når hallen kan stå ferdig. Det høres særdeles optimistisk ut, men la oss håpe det denne gangen faktisk kan bli slik man forespeiler.


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken