Gå til sidens hovedinnhold

Nye grep for en sirkulær økonomi

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vår tids materielle overforbruk er selve kjernen i klima- og naturkrisa vi står overfor. Derfor må verden raskest mulig over til en sirkulær økonomi der vi går fra dagens sløsing med verdifulle ressurser, til å få dem inn i evigvarende sirkulære kretsløp.

Earth overshoot day markeres hvert år for å rette fokus mot dette overforbruket. Etter denne "overforbruksdagen” tar verdens befolkning ut mer ressurser enn økosystemene rekker å reprodusere.

I år falt overforbruksdagen på 29. Juli. I Norge kommer datoen enda tidligere. Mens land som Indonesia, Ecuador og Tsjad klarer seg nesten ut året på sin andel av naturressursene, har vi brukt opp vår del allerede 12. april. Det illustrerer godt den brutale skeivfordelinga i velstand – sånn vi er vant til å definere det – innad i det globale fellesskapet.

Koronapandemien har utsatt denne datoen med fire uker siden 2019. Men det materielle overforbruket kan ikke løses ved å sette verden på pause. Gjennom nytenkning og innovasjon kan vi øke levetiden til byggematerialer, elektronikk, klær og andre forbruksartikler. Det vil være et viktig og effektivt bidrag til en mer bærekraftig utvikling.

En sirkulær økonomi byr også på nye forretningsmuligheter og et stort potensial for nye jobber.

På initiativ fra næringslivet selv har SINTEF regnet på resultatene av å gjøre norsk økonomi mer sirkulær. Innen møbel-, tekstil- og elektronikkbransjen alene kan vi skape 20.000 nye arbeidsplasser rett og slett ved å forlenge levetiden på tingene våre. Økt andel gjenbruksmaterialer i nye bygg kan gi nesten 5000 nye jobber.

Tidligere har Club of Rome anslått at mer gjenvinning, reparasjon, deling og utlån kan skape mer enn 50.000 nye arbeidsplasser i Norge. Med en offensiv satsing på jobbskaping, gründerskap og bærekraftige forretningsmodeller kan altså miljøhensyn og næringsutvikling gå hånd i hånd.

Mindre bruk og kast er også et ypperlig klimatiltak, og en del av svaret når enkelte viser til utslippene fra Kina eller andre produsenter av forbruksvarer som et argument for at Norge ikke skal ta klimaansvar. 1/3 av Kinas CO2-utslipp kommer fra varer som eksporteres til rike land i Vesten. Det tilsvarer svimlende 1,7 milliarder tonn CO2 – like mye som de samlede utslippene fra Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Mindre sløsing hos oss betyr lavere utslipp globalt.

Mange kommuner jobber aktivt for å begrense avfallsmengdene og tilrettelegge for mer gjenbruk. Men skal det virkelig monne, må også Storting og regjering ta et større ansvar for miljøavtrykket fra det materielle forbruket. Derfor har Miljøpartiet De Grønne som et av våre hovedkrav til en ny regjering at det lages en forpliktende plan for å redusere det norske materielle forbruket til et globalt bærekraftig og rettferdig nivå.

Før sommeren la regjeringen fram sin strategi for sirkulær økonomi. Strategien er et skritt i riktig retning, men er lite tydelig på løsninger. I 2021 trengs det ny politikk og konkrete tiltak for å få slutt på ressurssløseriet.

Sverige er et godt eksempel på hva som er mulig å få til. Med Miljöpartiet i regjering har vårt nærmeste naboland kuttet merverdiavgiften på reparasjoner og fått på plass et forbruksrelatert klimaregnskap over utslippene Sverige bidrar til utenfor landegrensene. Vi i De Grønne går til valg på å gjøre det samme – og mer til – her hjemme. Gjennom reguleringer, offentlige innkjøp og krav til levetid vil vi sørge for at det blir lønnsomt å velge sirkulære løsninger i alle deler av økonomien.

På den måten kan vi sikre en utvikling som er bærekraftig i alle betydninger av ordet – både sosialt, miljømessig og økonomisk.

Kommentarer til denne saken