Nytt skoleår og ny læreplan

DEL

KommentarDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.En ny læreplan for norsk skole kan lett gå under radaren når alt, naturlig nok, dreier seg om pandemien. Men når skolene starter opp igjen i neste uke, så er det altså "Fagfornyelsen" som gjelder. Den avløser "Kunnskapsløftet" fra 2006.

Om den nye planen er god, vet vi ikke ennå, og det kommer trolig til å ta en stund før synsing, reaksjoner og erfaringer klarer å trenge gjennom nyheter om smittetall.

Det vi vet, er at "Fagfornyelsen" har en overordnet del som har fått mye positiv oppmerksomhet, fordi den har en del kjerneverdier som mange mener treffer vår tid, og våre utfordringer.

Den superkorte oppsummeringen av hva som er nytt, sakser vi hos Utdanningsdirektoratet (Udir), som skriver:

Læreplanverket har tre tverrfaglige temaer:

  • demokrati og medborgerskap
  • bærekraftig utvikling
  • folkehelse og livsmestring

Udir påpeker: "Dette er ikke egne fag, men samfunnsaktuelle temaer som inngår i læreplanene der de er en sentral del av kompetansen i faget."

Ser vi disse kjerneverdiene i perspektiv av vår tid, der mange, med rette, føler at verden har blitt et stadig mer utygt sted, kan vi driste oss til å mene at vi har fått en læreplan som treffer.

Bærekraft og demokrati er under krysspress i hele verden, og ser vi på vår hjemlige sfære er livsmestring noe vi ser stadig tydeligere at unge folk sliter med. Manglende livsmestring fører til utenforskap, og utenforskap er noe vi stadig ser at kan gi dramatiske utslag.

Utenforskap er å ikke finne sin plass. Å ikke finne sin plass vil kunne ødelegge den enkelte, og det kan i sin ytterste konsekvens true andre.

At livsmestring løftes frem, er derfor et klokt valg.

Norge har lenge hatt en kultur der litt for mange har fått lov å snakke om det å være en vinner, og stort sett får såkalte vinnere lov til å snakke i fred.

Og noen ganger trengs jo vinnerinstinktet. Det er fortsatt lov å heie på de som presterer noe som er storartet, som gavner oss alle. Det være seg forskning, gründervirksomhet eller de tar et særlig ansvar som løfter mange frem. Men dette vinner- versus taperfokuset der vi lagdeler samfunnet er ikke bra for oss.

Og nå er vi ikke på den sunne konkurransen vi ser i idretten. Vi vil jo ikke ha langrenn på idealtid og fotball uten mål, men vi trenger å jobbe opp respekten for det å mestre tilværelsen. En helt vanlig jobb, en helt vanlig bolig og et helt vanlig liv i Norge i dag, og du er en vinner. Vi må derfor slutte å nedvurdere den ordinære tilværelsen. Å fikse sitt eget liv, og være trygg på den man er holder i massevis. Alle kan ikke synge, blogge, finne opp nye dingser eller bli rike på aksjer. Du er heller ingen taper hvis du står utenfor arbeidsmarkedet eller boligmarkedet, og da kommer begrepet "medborgerskap" inn. For du skal ikke måtte stå alene med det. Norge er fortsatt en velferdsstat selv om koronaen tærer på kassabeholdningen.

Noen ganger ser man at folk, enten de er høyt oppe eller langt nede, gjør seg refleksjoner om det er livet som velger folk, eller om folk velger den tilværelsen de har?

Noe godt svar på det finnes nok ikke. Men en skole med et verdigrunnlag der det er overordnet å hjelpe unge mennesker til å gjøre de beste valgene, ut i fra sine forutsetninger, slik at de blir mest mulig selvhjulpne, må vel være noe vi kan samles om.

For en ungdom i dag er inntrykkene mange og sterke. Tall fra forskere forteller om mye skjermtid for de fleste, og det er veldig mange som vil unge folk noe. Å lære unge mennesker å sortere inntrykk og informasjon blir derfor et viktig redskap for å fremme livsmestring.

Skolen er i dag den viktigste motvekten til den kakofonien av inntrykk som unge mennesker utsettes for. Å hjelpe elevene å sortere ut det som er farlig, fordummende, overflatisk, nedbyggende og skadelig krever både et oppdatert planverk og gode lærere.

Så hvis kontaktlæreren prøver å fortelle noe om den nye læreplanen på høstens første elevsamtale, eller foreldremøte (hvis slikt kan avholdes), så spiss ørene. Mest sannsynlig er "Fagfornyelsen" noe av det bedre som har skjedd i norsk skole.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken