Ved skoleslutt i år ble det uteksaminert et kull fra videregående som har to år bak seg der ingenting har vært normalt. De har måttet forholde seg til pandemi, krig i Europa, infrastruktur som ikke fungerer og nå også galopperende priser på det meste.

Vi vil våge den påstanden at disse ungdommene har lært mye mer enn mange før dem, for evnen til å takle omstilling er en kompetanse som kanskje aldri har vært viktigere.

Å orientere seg, vurdere alternative løsninger, velge og gå videre er egenskaper som verden i dag etterspør. At de samme elevene aldri fikk en ordinære eksamen betyr lite, sett opp mot den reallæringen de har vært gjennom.

Vi vet det er en klisjé, men det er mye sannhet i ordtaket "Se deg ikke tilbake. Det er ikke dit du skal". For nå er det faktisk slik at verden ser veldig annerledes ut. Etter flere tiår med trivielle bekymringer her til lands, står vi nå til knes i utfordringer innenfor egen sikkerhet, energiforsyning, stigende rente, miljø og nasjonens evne til å løse viktige oppgaver.

Antall yrkesaktive går hele tiden nedover, mens behovet for kompetent arbeidskraft øker.

Ikke bare i byene, men også her i Lofoten. For til tross for vår attraktivitet som sted, er det mange bransjer som sliter med å få folk. At det er verre videre nordover i landsdelen er en mager trøst.

Vi er faktisk ikke i en veldig god posisjon i Norge i 2022, for oljepenger på bok varer ikke evig.

Da er det godt å ha troen på at de som skal overta har noe å fare med.

De som nå er på tur ut i voksenlivet kjennetegnes av realisme, og mange vil noe. En betryggende andel ser ut til å ha en plan, og det har til dels godt av moten å legge ut på den store reisen med tog eller fly, med hele tilværelsen i en ryggsekk.

Det var sikkert bra, men alt til sin tid.

Noe vi dessverre fortsatt sliter med å løse, er at Norge ikke får den arbeidskraften med yrkesfaglig utdanning som landet vårt trenger. Der sitter det fortsatt for mye gammelt tankegods igjen mellom ørene på oss godt voksne, som vi trolig overfører til de unge uten at vi tenker over det selv. Vi tror at det teoretiske utdanningsløpet er nøkkelen, mens arbeidslivet sier noe helt annet.

Det er skummelt, ikke minst da de landene vi i mange år har hentet arbeidskraft fra begynner å komme opp på et velstandsnivå som gjør det mindre attraktiv å komme hit.

Dette betyr at vi i større grad må stole på egne krefter.