Jeg leste med interesse Lofotpostens reportasje fra et seminar i Svolvær om barnevernsreformen. Den har som mål, i følge Regjeringen.no å tydeliggjøre kommunenes forebyggende ansvar, styrke kommunenes styring med barnevernet, samt å stille krav til kompetanse i det kommunale barnevernet og i institusjonene.

På seminaret ble det, i følge Lofotposten, listet opp utfordringene. Ei av dem var ”distriktsskoler/ oppvekstsenter (som) krever mye ressurser og (er) vanskelig med hensyn til kompetanse.” Dette er direkte feil, villedende og svært skadelig for samarbeidet mellom distriktsskolene og Familieenheten og for den pågående omstillingsprosessen i kommunen. Når Familieenheten peker på distriktskolenes kompetanse, avslører de egne fordommer og mangel på kjennskap til det fagfeltet og de lokalmiljøer de skal arbeide i og samarbeide med. Jeg håper også kommunalsjef Oppvekst kan korrigere dette offentlig.

Den formelle kompetansen i skolene kan undersøkes åpent på nettet på gsi.no. Den har i lang tid vært like god i distriktsskolene som på de sentrale skolene. Men – strukturen i ny lærerutdanning, med undervisningskompetanse i to til fire fag kommer til å bli en trussel mot alle skolene og mest for de små. Kommunens seine utlysing av lærerstillinger er en annen trussel mot kompetansen i Våganskolene.

Oppvekstsentrene gir til samfunnet en svært stor barnevernsfaglig ressurs, uten at kommunen putter ei krone inn spesielt til dette formålet. Som tidligere leder for ett av dem, og noen ganger med ansvaret for barn i krise, håper jeg at jeg kan bidra til å oppklare denne misforståelsen.

På bygda er det oppvekstleder (rektor og barnehagestyrer i samme person), lærerne og barnehagepersonalet som er barnevernet i praksis. Det er de som driver det forebyggende arbeidet. Det er de som står i ”brannstigen” når det brenner. Og de står der ofte aleine.

Slik har det vært, og slik må det være, for det er de som kjenner barna og familiene – fra før barna begynner i barnehagen til de går ut av tiende. Dette har de gjort, uten tillegg i lønn eller arbeidstid, og på toppen av oppgavene med opplæring, administrasjon og ledelse. Oppvekstsentrene gir ei unik mulighet til tidlig innsats i forhold til utfordringer som barn og foreldre måtte ha. Og de er ressurseffektive: Små ressurser inn – store ressurser ut.

Vågan er en distriktskommune, med stor verdiskaping i periferien. Jamfør Henningsvær, Laukvik, Pundslett og Skrova. Skal kommuneøkonomi og bolyst opprettholdes, må det være skole i disse bygdene.

Kanskje gjorde politikerne en feil da vi plasserte Familieenheten i Svolvær?