Henry Jenssen fra Kabelvåg fisket onsdag opp en havørn fra havet to ganger, før han fikk brakt den til land.
– Vi var på fisketur utenfor Moholmen, da en snurrevadbåt tok kontakt og ba oss om å forsøke å redde en havørn som bakset i sjøen om lag 300 meter fra oss. De hadde selv forsøkt, men lykkes ikke å få ørna opp i båten, fordi høydeforskjellen mellom rekke og havoverflaten ble for stor. Det var enklere for oss. Ørna var veldig sliten etter å ha bakset i vannet i lang tid. Så det var lite motstand i den. Vi plasserte den på styrehustaket, hvor den fikk tørke seg i sola, mens vi fisket videre, sier Jenssen.
Ørnekalas med ferskfesk, lever og rogn
I sjøen for tredje gang
Etter at ørna hadde hvilt seg en stund tok til vingene.
– Den bakset fire-fem vingeslag, før den igjen havnet i sjøen. Da vi skulle ta den ombord igjen, var det mer motstand i den. Vi la den på dekk og gikk til land. Franz Sortland, ble varslet. Han ventet på oss da vi kom inn, sier Henry Jenssen.
Sortland har i mange år registrert ørnebestanden i regionen, og sjekket ørnereir i området.
– Ørna hadde ligget på dekket hos Jensen med ett klede over seg. Da de kom til land fikk ørna tørket seg i sola en stund, før jeg skulle flytte den over i bilen. Den var helt rolig inntil jeg skulle løfte henne. Da slo den ei klo i handa min og forsøkte å flakse vekk. Men havnet i sjøen for tredje gang. Da vi hadde fått plassert den i en fiskebalje i baksetet, la den seg helt til ro. Jeg undersøkte den varsomt. Den blødde litt fra undersiden av vingen, som hang litt. Planen var å få den til veterinær den påfølgende dag, sier Franz Sortland, som fastslo at det var en hanfugl i sitt femte år.
Revirkamp
– Mest sannsynlig har den utfordret en voksen sitt territorium, men tapt revirkampen og blitt jaget langt til havs, utkjørt og skadet, tror Sortland.
Ørna ble fraktet til Svolvær hvor den ble plassert i bryggehuset til Statoil i Marinepollen.
Torsdag ble den inspisert, men var fortsatt forkommen og våt. Den hadde ikke spist av fiskematen som var satt fram. Statoildriver Oddvar Sameien plasserte inn en ekstra varmekilde i rommet til ørna. Den fikk også nye matforsyning.
Kviknet til
– Sent torsdag kveld hadde ørna kommet seg opp fra fiskebaljen, og hadde satt seg på en installasjon i rommet. Lyset ble slått av for natta, slik at den skulle oppleve normal døgnrytme igjen, sier Sortland, som ikke lykkes å få veterinæren til å se på den skadde ørna torsdag slik han hadde håpet.
– De første dagene trodde jeg ikke så mye på at den skulle komme seg. Men tiden var på ørnas sin side, sier Sortland.
Dåp
Fredag ble ørna døpt «Henry» oppkalt etter sin redningsmann. Tilstanden var betydelig bedre. Da «pleierne» tittet inn i rommet til «Henry», hadde han hoppet helt opp under taket, hvor den fant seg til rette på en ny installasjon.
– Den virket tørr og fin. Vingen så ut til å være kommet på plass. Det ble vurdert å slippe den fredag, men vi utsatte slippet til neste dag, sier Sortland.
Sammen med kommunal viltforvalter, Eirik Marthinussen i Vågan kommune, ble ørna hentet ned fra sin høye vagl.
Fløy mot himmelen
– Da ga den god motstand. Nå bar den preg av god muskelmasse. «Henry» ble plassert i en kasse, med et grønt klede over seg. Vi kjørte til Børvågen tidlig lørdag kveld. Jeg plasserte kassen like ned i fjæra. Straks jeg hadde fjernet kledet, flakset den opp av kassen. Den tok høyde straks. Det var et positivt tegn, sier Franz Sortland.
Ørna fløy ut Børvågen, snudde ved utløpet og kom tilbake før den fløy nordover. «Henry» passerte nordenden av flyplassen på Helle med kurs for Følstad i Austnesfjorden.
– Nå håper vi den finner seg en fin produktiv hoørn og etablerer sitt revir uten flere dødskamper, avslutter Franz Sortland.