Flere serveringssteder stenger naturlig nok ned nå, og åpner ikke igjen før skjenkestoppen er opphevet. Det har vi full forståelse. Ikke en gang de mest optimistiske blant oss tror på alkoholfrie puber og lønningsbrus. Det blir som fotball uten mål og langrenn på idealtid.

Men noen skal holde åpent, og det er de som serverer lunsj og kaffe, eller vet at spisegjestene deres ikke nødvendigvis er så interessert i en øl til maten.

De stedene bør nå få litt ekstra oppmerksomhet. De trenger oss, og vi trenger dem. Dette så vi under forrige nedstengning, da de vi ble kjent med fenomener som "utlevering av take-away på parkeringsplass".

Et sjarmerende og hyggelig avbrekk i en litt traurig tid. En løsning som ble til fordi noen tenkte litt ekstra hardt, og umaket seg for å holde hjulene i gang.

Nå er det ikke så nedstengt som sist, og vi i Lofotposten håper virkelig at lofotingene benytter seg av de åpne tilbudene som er. Enten i form av å spise på serveringsstedet, eller bestille take-away. Vi har ikke noe å frykte rent smittemessig. De som tilbereder mat er profesjonelle, og de følger smittevern-veilederne. Det er ingen grunn til å tro noe annet.

Det er også slik at de aller fleste av oss har opprettholdt sin kjøpekraft, og vel så det. Mange av oss ha brukt mindre, reist mindre og generelt vært litt tilbakeholdne.

Så om du da bestiller en take-away biff på Leknes, eller en take-away chop suey i Svolvær, så vil neppe det rasere julebudsjettet ditt.

Samtidig sier man med handling at man som innbygger setter pris på spisestedene våre. Lunsj og kaffe er noe som har bredt om seg de siste ti-tyve årene. I dag er det en rekke tilbud, ikke bare i Svolvær og på Leknes, men godt fordelt ut over hele Lofoten. Det er ikke så fryktelig lenge siden Leknes hadde Prix-kafeen og Svolvær hadde Kafé Lille. Stort mer var det ikke.

Nå er det masse å velge i, og hvert sted har sin sjarm og sin målgruppe.

Mange av disse stedene er heller ikke typiske skjenkesteder, og flere av dem har ikke en gang skjenkebevilling. Å benytte disse nå før jul, og i romjula, er en hyggelig gest til en hardt prøvet bransje.

Det er også en måte å belønne kreativitet på, for de skal faktisk ha litt respekt de som svingte seg under forrige nedstenging, og fant måter å opprettholde en viss produksjon på. Vi nevner her fersk bakst levert på døra, tapas på døra og velorganisert utlevering av kinamat inn bilvinduet på den fjerde armen på Leknes.

Pandemien er alt annet enn trivelig, men vi må likevel ta vare på de uventede lyspunktene som plutselig dukker opp, ut av intet.