Haugesunds Avis: Det koster å forske på kunstig intelligens. Smarte algoritmer krever mye datakraft.

– Det er derfor Google og Facebook er store innen kunstig intelligens. De kan ta seg råd til å bruke millionvis av byte i datakraft på å kjøre eksperimenter. Jeg hadde ikke disse midlene tilgjengelig, forklarer han.

Rik på kunnskap fant Andersen en løsning – til stor begeistring for forskningsmiljøet.

– Løsningen min trener algoritmer like godt som Google, men mer effektiv og dermed billigere, forteller han.


Drømmeverden

Andersen har brukt fem år på å skape drømmealgoritmen – Oracle.

– Jeg har skapt en dataalgoritme som kan gjenskape den virkelige verden til et digitalt simulert miljø. Algoritmen kan lage «drømmeverdener» av hva enn data man gir den, sier Andersen.

Et kamera innhenter data til Oracle fra et bestemt miljø i virkeligheten. Deretter går Oracle inn i en slags dvale.

Her lærer Oracle seg utallige mulige hendelsesforløp i virkeligheten basert på avansert fysikk.

– Algoritmene lærer av å gjøre feil – det vil si krasje x antall ganger. Til slutt kan en robot eller selvkjørende bil fungere i virkeligheten, sier Andersen.

Dette sparer industrien for penger. For eksempel kan det å reparere en ødelagt logistikk-robot koste 100.000 kroner.

Internasjonal anerkjennelse

Andersens arbeid ble vurdert til «best paper» ved den eldste kunstig intelligens-konferansen i Europa.

– Hvordan er det å få internasjonal anerkjennelse for noe du har arbeidet med i fem år?

– Det er veldig gøy at folk tenker at forskningen min er viktig, sier en ydmyk Andersen.

– Jeg fikk prisen fordi forskningen løser et stort problem. Ved å trene algoritmer effektivt i en simulert drømmeverden sparer man mye datakraft. Dette betyr at forskningen sparer miljøet for energibruk. Energibesparelse er et veldig dagsaktuelt spørsmål, smiler han.


Superintelligens

Etter fullført doktorgrad i 2022 jobber Andersen for Cair – senter for forskning på kunstig intelligens ved UiA.

Prosjektet er «veien mot superintelligens».

– Målet er å utvikle kunstig intelligens som utfører oppgaver bedre enn mennesker, og mestrer oppgaver mennesker ikke klarer selv, forteller Andersen.

Vår forskning handler om å finne gode bruksområder for superintelligens for å gi mennesker en bedre hverdag, forteller han.

Andersen bruker helsesektoren som eksempel.

– Det er ikke mennesker nok til å bemanne sykehjemmene på en optimal måte. Tenk hvis avlastning fra kunstig intelligens kunne gi pasienter et bedre sosialt tilbud fra de ansatte, illustrerer han.


Bekjempe hackere

– Hva er planen fremover?

– Jeg ønsker å dra forskningen min videre inn i cyber-sikkerhet. Jeg vil bruke kunstig intelligens til å bekjempe hacker-angrep effektivt, sier han.

Ved siden av doktorgraden jobbet han som sikkerhetsanalytiker for sikkerhetssentre.

Her oppdaget han et problem.

– Et sikkerhetsteam kan bruke 20 minutter på å identifisere et problem. Kunstig intelligens kan gjøre dette på sekunder. Jeg ønsker å ta denne forskningen videre, sier han.

Besvare angrep

Han forteller at flere hackere allerede bruker avansert kunstig intelligens.

– De som angriper, har en fordel. Det er vanskelig å forutse når et angrep vil skje. Vi må derfor ligge teknologisk foran angriperne. Hackerne er glupe, og flinke på det de driver med. Høy satsing på cyber-sikkerhet er den eneste måten å bekjempe angrep, sier han.

Samarbeid med næringslivet er essensielt for å utvikle teknologien videre.

– Vår forskning er ubrukelig uten siste nytt innen hacker-angrep fra næringslivet. Næringslivet er lammet uten vår forskning som trygger systemene deres, sier han.

Altoppslukende?

Siden barnehagealder har Andersen hatt interesse for datamaskiner.

– Forskere har gjerne fagfeltet som hobby - hvor oppslukt er du i kunstig intelligens?

– Jeg har tre barn, så dette er først og fremst en jobb jeg synes det er spennende. Men det hender jeg leser om kunstig intelligens utenfor arbeidstiden, ja, smiler forskeren.