Per Fugelli er død

2011: - Døden er helsefagets nederlag. Men helsetjenesten kan bidra til at døden skal være en opplevelse, sa Per Fugelli til 130 helsearbeidere i Lofoten.
Foto: John-Arne Storhaug.

2011: - Døden er helsefagets nederlag. Men helsetjenesten kan bidra til at døden skal være en opplevelse, sa Per Fugelli til 130 helsearbeidere i Lofoten. Foto: John-Arne Storhaug. Foto:

Røsts æresborger Per Fugelli er død. Han ble nesten 74 år gammel.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Lege og professor i sosialmedisin, Per Fugelli, døde onsdag morgen etter lengre tids sykdom.

Fugelli var åpen om kreftsykdommen han fikk i 2009.

Han kom første gang til Røst som nytdannet lege i 1972.

"Han og familien kjøpte da et sommerhus, som de har tilbrakt uker og måneder i hvert eneste år siden 1972. Han har i den forbindelse uttalt at han ønsker å komme tilbake til Røst som skarv i sitt neste liv.", uttalte han til Lofotposten i forbindelse med at han i juni 2013, ble utnevnt til æresborger av Røst.

Ifølge NRK fikk Fugelli kreft i 2009. Tidligere i år fikk han påvist nye svulster.  I en kronikk i Aftenposten i august i år, tok han farvel med det norske folk. Han skrev da at han hadde reist tilbake til Jæren, der han vokste opp, for å dø.

Under tittelen "Unike professor Fugelli", skrev tidligere journalist i Lofotposten, John-Arne Storhaug, følgende etter et intervju med professoren i desember 2011:

"Grunnlaget for sin enestående medisinske karriere ble lagt på de to ytterste Lofot-øyene. Her kartla han fiskernes helse. I et område hvor fiskebåten stort sett var og fortsatt er eneste mulige arbeidsplass, peilet han meg inn på et intervjuobjekt; det var en 73 år gammel mann som hadde vært fisker siden 15-årsalderen. Og hver dag hadde han kastet opp, gjerne allerede fra da han så støvlene i spiskammerset grytidlig hver morgen. Mannen var født sjøsyk. Som 73-åring var han radmager og uten livsgnist.

Ingen kan tema bedre enn nettopp Per Fugelli. Men nå er det medisinerens egen helse det hele dreier seg om.

– De hvite blodlegemer er soldater, som står imot det meste.

I hans setting kommer forståelig nok tanker om at man snart skal gå fra et liv man er glad i. Men ikke nok med det.

– I sykerollen får du en snikende tilleggsbyrde med etiketten kreftpasient. Jeg føler det ubehagelig at nesten ingen lenger vil krangle med meg. Du står overfor et identitetstyveri, sa han.

Per Fuggeli lærer oss andre gjennom sine godt plasserte spørsmål; hvorfor gjemmer vi døden så omhyggelig bort? Hvorfor tåler vi den så dårlig? Deretter svarer han:

– Det er kanskje fordi vi ikke vil vite av den, siden den truer noen av de verdiene vi bygger livet på.

Døden er livets venn

Per Fugelli er opptatt av de positive sider. Døden er livets venn. Noen få ganger i livet bør vi gjøre opp regnskapet for å definere nederlag, seire og videre liv.

– Tenk; vi skal jo alle dø en gang. Derfor gjelder det å ha det artig så lenge som mulig. For det blir så lenge å være dau, sa han."

Artikkeltags