Forskeren: - Lofoten kan bli et utstillingsvindu for bærekraft

Forskeren: - Vi må fokusere både på forbruket vårt, og konsekvensen av forbruket, forklarer Kriss Rokkan Iversen over tegneblokka.. Foto: Karianne Steen

Forskeren: - Vi må fokusere både på forbruket vårt, og konsekvensen av forbruket, forklarer Kriss Rokkan Iversen over tegneblokka.. Foto: Karianne Steen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Vi må fokusere både på forbruket vårt, og konsekvensen av forbruket.

DEL


- I går hadde jeg min siste dag på jobb hos SALT, sier Kriss Rokkan Iversen, som skal over i stilling som viserektor ved Uit - Norges arktiske universitet. Svolværkvinnen har en doktorgrad i marin systemøkologi, og var med på å grunnlegge SALT for syv år siden. Selv om Iversen er travelt opptatt med flytting og jobbskifte, deler hun raust av sin tid og kunnskap når temaet er marin forsøpling.


Hva er problemet, i korte trekk?

- Det er et enkelt spørsmål med et utrolig stort tilfang av svar, sier forskeren. Plast har eksistert i mange hundre år. Men det er først fra tida rundt andre verdenskrig at de fullsyntetiske plastformene kom, og med masseproduksjon ble det virkelig et problem.


- Plasten har egenskaper som er veldig gunstige. Som for eksempel formbarhet, holdbarhet og gjennomsiktighet. Men de egenskapene som gjør plasten så fantastisk, er de samme som blir problematisk for naturen. Jeg snakker om plastens janusansikt, sier Iversen.


- Vi har makroplast, som er alle de store tingene som støvler, fiskegarn, plastposer. Sjøfugl, marine pattedyr og andre organismer kan bli påført skade eller dø av denne typen plast ved at dyrene vikler seg inn i eller svelger plasten. Plast som forveksles med mat, kan fylle opp magesekken slik at dyret sulter ihjel. Mikroplast er plast som brytes opp i små biter under fem millimeter. Den kan påvirke hele næringskjeden i havet hvis de små krepsdyrene i havet spiser mikroplast i stedet for mikroskopiske alger. Da kan plasten følge næringskjeden oppover helt til fisk og hval - og kan ende opp på vår egen middagstallerken. Vi vet enda ikke nok om dette faktisk skjer i havet, og det forskes intenst for å få den kunnskapen som trengs, sier Iversen.


- Man fokuserer ofte på at det tar flere hundre år før plasten brytes ned i naturen. Da bruker jeg å tenke at jeg er mest bekymret for plasten som brytes veldig fort ned til mikroplast, sånn som pakkebånd fra fiskerisektoren. Den rekker vi ofte ikke å samle inn fra strandlinjen før den går i oppløsning, sier forskeren.


Det er komplekst, og det er overalt. Oppstår det en avmakt i kompleksiteten?

- Det er mye fokus på avfall, og hvordan vi skal bli kvitt det. Men det nytter ikke å gjøre noe her hvis vi ikke gjør noe her, sier Iversen og peker illustrasjonen hun lager for journalisten.


- Vi er alle en del av problem, og derfor en del av løsningen. Hvis mange nok gjør de rette valgene, så vil det ha en effekt. Vi må redusere forbruket. Og vi synes ikke noe om mat som er pakket i masse emballasje. Det må vi gi beskjed om.


- Det er en kjemisk jungel der ute. En hudkrem kan inneholde femti stoffer som du ikke aner hva er, det blir for komplisert, og så tar vi det bare på huden, helt ukritisk… Vi må orke å ta oss tid som forbrukere. Og jeg vil kunne gå inn i en butikk der jeg får hjelp til å finne de miljøvennlige løsningene - aller helst en butikk der du kan ta med egen emballasje og unngå engangsløsninger. De butikkene finnes allerede.


Tromsø og Ofoten har tatt mål av seg å bli plastfri områder. Hva med Lofoten?

- Målet om plastfri region må inn i en overordnet tanke om bærekraft. Vi må begynne med kunnskap, og lage en trinnvis plan for hvordan man skal gå frem. Så må vi iverksette! Det er fullt mulig.


- Lofoten kan bli et utstillingsvindu for bærekraft; det vi gjør lokalt kan frembringe gode løsninger som kan brukes internasjonalt. Mange reisemål, for eksempel Ibiza i Middelhavet, har forstått at man ikke kan overleve som reisemål hvis man ikke gjøre en skikkelig god jobb på bærekraft. Når Ibiza kan, så kan Lofoten. Politikerne må forstå at trenden med satsing på bærekraft gir muligheter, ikke begrensninger.


- Hvis man sover i timen, kan det å ikke bli en bærekraftorientert region slå negativt ut. Både i forhold til bosteds-, nærings- og besøksattraktivitet, avslutter forskeren,


Kriss Rokkan Iversen anbefaler:

For kunnskap om problemet og se hva som foregår i Norge: www.miljodirektoratet.no


Kampen mot plastforsøpling må sees i sammenheng med det overordnede arbeidet med FNs bærekraftsmål. Lære mer om disse målene hos www.norad.no/om-bistand/detteerfnsbarekraftsmal/barekraftsmalene


Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt! Finn inspirasjon hos for eksempel de fantastiske jentene i www.byebyeplasticbags.org



Artikkeltags