Miljødirektøren: - Vi skal jobbe og bruke stemmen vår både lokalt, nasjonalt og internasjonalt

Miljødirektøren: Ann Helen Ernstsen startet jobben med å bygge opp Senter for oljevern og marint miljø 1. februar.

Miljødirektøren: Ann Helen Ernstsen startet jobben med å bygge opp Senter for oljevern og marint miljø 1. februar.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Nytilsatt leder i nytt senter.

DEL


Direktør Ann Helen Ernstsen startet jobben med å bygge opp det nye Senter for oljevern og marint miljø i Svolvær og Fiskebøl for en knapp måned siden. Målet er å bli et ledende nasjonalt og internasjonalt kompetansemiljø innenfor oljevern og marin forsøpling.


Plast utgjør en stor del av problemet med marin forsøpling. Hvorfor det?

- Problemet er at plast er et utrolig anvendelig materiale som vi ikke har noen gode alternativ til. Vi finner den overalt. Det blir virkelig alvorlig når plasten havner i fjæra og havet. Plast har lang nedbrytningstid, og blir et like stort problem lokalt som nasjonalt.


Hvordan får man bukt med problemet?

- Vi må gjøre en jobb lokalt, her i Lofoten. Men også nasjonalt og globalt. Senter for oljevern og marint miljø skal fungere som en overbygning i dette arbeidet. Vi skal systematisere kunnskap, tilrettelegge for forskning og fungere som en testfasilitet for å finne løsninger som fungerer. Og vi skal være et kunnskaps- og kompetansesenter som formidler kunnskap, der folk flest kan søke råd.

Ernstsen mener at selv om Norge som forbruker og forurenser er en lilleputt i forhold til de store landene - så har vi en stemme internasjonalt. - Vi må bruke denne stemmen, og formidle vår kunnskap og kompetanse. Vi har en stor jobb å gjøre mot Asia, for brorparten av forsøplingen kommer derfra. Men det begynner med deg og meg. Det nytter ikke å jobbe internasjonalt mot Asia og FN hvis vi ikke selv tar ansvar, mener Ernstsen.


Kan Lofoten fungere som et utstillingsvindu internasjonalt?

- Ja. Lofoten er ei trakt i forhold til Golfstrømmen og kyststrømmene. Selv om vi ikke forurenser så mye selv, så er vi mottaker av mye avfall. Det ser vi på strendene våre. Og Lofoten ligger i inngangsporten til Arktis, der problemene med marin forsøpling øker.

- Det er utarbeidet statistikker på hva som er plukket opp. En stor andel av avfallet kommer fra fiskeflåten og akvanæringen. Se bare på de svarte ringene og flyteelementene fra mærene som ligger overalt i fjæra. Så heiv man kanskje ut den taustumpen og tenkte at det ikke er så farlig - men det er jo det… Nå gjøres det mye bra arbeid, og Fiskeridirektoratet bruker flere millioner kroner på å få herreløse fiskeredskaper og annet avfall opp av havet.


Hva med forbruket vårt?

- Jeg tror på enkeltmenneskets muligheter til å påvirke, og på verdien av våre handlinger.

Da jeg var utvekslingsstudent i USA i 1990, fikk vi bare papirposer i butikken der jeg handlet. Her i Norge pøser vi fortsatt ut plastnett på butikkene. Plastposefondet som nylig ble innført er en bra ting. Butikkene skal ta betalt for poser, og en del av inntekten skal brukes til å fremme mer miljøvennlige og færre plastposer, og til oppryddingstiltak.

- Ofte legges ansvaret på kommunene. Men alle har et ansvar. Næringslivet, reiselivet… - spiller vi på lag, kan vi få bukt med plastproblemet. Her skal Senter for oljevern og miljø være en drivkraft for å samle inn kunnskap, og koordinere partene. Vi er avhengige av et bredt samarbeid lokalt og nasjonalt, helt fra de frivillige og opp til med direktoratene, avslutter miljødirektøren.


Ann Helen Ernstsen anbefaler:

www.holdnorgerent.no

www.miljodirektoratet.no


Artikkeltags