Derfor er papirposer mye dyrere enn plast - og ikke bedre for miljøet

Oslo  20171002.
Daglig passerer mengder med søppel og plast  på Haraldrud gjenbruksstasjon på Brobekk i Oslo.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Oslo 20171002. Daglig passerer mengder med søppel og plast på Haraldrud gjenbruksstasjon på Brobekk i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Diskusjonen om plast eller papir er ikke så enkel som en kan tro.

DEL

(Nettavisen): Verden er i ferd med å få øynene opp for de negative sidene av plast, både i form av forsøpling i naturen, og ikke minst mikroplast i havet.

Plastposer har blitt selve symbolet på problemet, og mange ønsker seg derfor et alternativ etter å ha sett sjødyr fulle av plast. De norske matgigantene har nå til og med havnet i ordkrig om innfasing av papirposer.

De som ønsker å kjøpe papirposer fremfor plastposer, vil derimot raskt legge merke til at papiralternativet er vesentligdyrere:

Mens en plastpose gjerne koster 1 krone, er prisen på papirposer 2-3 kroner, litt avhengig av hvor du kjøper den.

Hvorfor er det slik at det slik at papirposene er så mye dyrere?

Mye, mye dyrere i produksjon

- Hovedårsaken er at den er betydelig dyrere i produksjonen, blant annet fordi råvaren er dyr. Papirposer må produseres av jomfruelig trefiber fra saktevoksende virke for å få tilfredsstillende kvalitet, og det er ikke ubegrenset tilgang på det, sier sier Coops miljøsjef Knut Lutnæs til Nettavisen.

Han får full støtte fra daglig leder Amit Garg i SKG Emballasje, som jobber med både papir og plast:

- Papir er dyrere enn plast som råmateriale, det er mer råmateriale i en papirpose enn i en plastpose og det er en dyrere produksjonsprosess, forteller Garg.

Tar 10 ganger så mye plass

Ifølge en rapport om poser fra Norconsult på vegne av Miljødirekoratet kommer det frem at en vanlig bærepose i Norge veier rundt 15 gram, mens en papirpose veier 43 gram, nesten tre ganger så mye.

I tillegg er det langt mer volum på posene. Resultatet er at det blir betydelig høyere fraktkostnader involvert.

Resultatet er at det er plass til rundt 50.000 plastposer på en pall, mens en trenger 10 paller for å frakte like mange papirposer.

Råvareprisene presses også kraftig oppover for tiden, grunnet betydelig økt etterspørsel i flere europeiske land som innfører tiltak mot plastposer.

Er papir løsningen?

Skal man tro forskningen, er derimot papirposer løsningen på et problem som ikke finnes i Norge.

- Undersøkelser viser at plastbæreposene utgjør et ubetydelig forsøplingsproblem i Norge. Miljøverndepartementet ba tidligere i år Statens forurensningstilsyn (SFT) vurdere miljøkonsekvensene av forskjellige typer bæreposer. Norconsult har bistått SFT. Vurderingen viser at plastposer i et livsløpsperspektiv totalt sett kommer bedre ut miljømessig enn papirposer, skrev SFT/Miljødirektoratet i 2008.

Ifølge analysene er ganske enkelt ikke plastposene et problem, slik de er i andre land. Årsaken er blant annet at Norge bruker tykkere plastposer enn i mange andre land, som benyttes i avfallshåndteringen.

I mange europeiske land har det vært svært vanlige med veldig tynne engangsposer som nesten ikke er i bruk i Norge. Disse er i liten grad egnet til avfallshåndtering og gjenbruk, og har lettere for å havne i naturen.

Miljødirektoratet har funnet ut at nordmenn bruker 82 prosent av posene til å kaste avfallet sitt i. 15 prosent gjenvinnes til nye plastprodukter. Bare tre prosent går med restavfallet til energiutnyttelse. De gikk så langt som å anbefalte at Norge ba om unntak fra EU-regelverk for som skal hindre utdeling av gratis plastposer.

- Plastposer er ikke et forsøplingsproblem i Norge. Miljødirektoratet anbefaler Klima- og miljødepartementet å be om et unntak fra kravet fordi vi ikke har de samme miljøproblemene som andre europeiske land, sa Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i 2015.

Artikkeltags