Hva vil partiene gjøre med språkopplæring og integrering i skolen

Skoledebatt: Jonny Finstad (H), Remi Solberg (Ap), Tone Nordstrand (Sp), Hilde Holand (KrF), Odd Eskil Andersen (FrP), Bjarne Benjaminsen (Mpdg), Ørjan Arntzen (SV), Gry Åland (V) og Per Hansen (Dk) stilte til skoledebatt på mandag.

Skoledebatt: Jonny Finstad (H), Remi Solberg (Ap), Tone Nordstrand (Sp), Hilde Holand (KrF), Odd Eskil Andersen (FrP), Bjarne Benjaminsen (Mpdg), Ørjan Arntzen (SV), Gry Åland (V) og Per Hansen (Dk) stilte til skoledebatt på mandag.

Artikkelen er over 4 år gammel

Ikke alle foreldre og elever i Vestvågøy-skolene snakker like godt norsk. Hvordan vil partiene forholde seg til det, spurte Laila Christoffersen på debattmøte på mandag.

DEL

Mandag inviterte foreldrenes arbeidsutvalg i Vestvågøy til skoledebatt i kommunestyresalen. Ni av ti av partiene som stiller til valg møtte opp, for å informere om partiets ståsted i forhold til læresituasjonen for barn og ungdom den kommende fireårsperioden.

– Vi vet at skolene i kommunen har vært gjennom store endringer, og vi har et ønske om å vite hvilke tanker partiene har for kommende kommunestyreperiode. Skal vi gjøre noen endringer på strukturen? Blir det mer eller mindre ressurser? Dette får vi kanskje svar på, sa Arne Reiersen i KFAU i Vestvågøy kommune.

– Språk er viktig inngangsport

Etter å innledningsvis ha presentert seg, sitt parti, og sine respektive programpunkter i forhold til skole og utdanning, ble det i salen åpnet opp for spørsmål.
Laila Christoffersen, som stilte med 45 års erfaring fra skoleverket, benyttet anledningen til å spørre om partienes syn på elever og foresatte som ikke har norsk som morsmål.
– Det er mange elever fra andre nasjonaliteter enn Norge. FrP vil ha basiskarakterer fra og med 5. klassetrinn, for å gi foreldre en mulighet til bedre oppfølging. Om de ikke kan språket, og ikke har muligheten til å følge med. Om de ikke har utdanning fra hjemlandet, eller noe forhold til skole og undervisning, hvordan skal man gjøre det? Hva er partienes syn på dette, spurte Christoffersen.

– Det Laila spør om her er et stort spørsmål, og jeg ser ikke her og nå for meg en enkel løsning på den utfordringen. Som parti ønsker vi at midlene som tilfaller gruppen som bosettes i Vestvågøy, øremerkes den gruppen. I forhold til sosiale tiltak vil vi ha integrering, og norsk språkopplæring som vil gi en god språkforståelse. Språk er en viktig inngangsport for å kommunisere med skolen, sa Frps Odd Eskil Andersen.

– Alle har ansvar

Venstres Gry Åland trakk fram viktigheten av å få tak i tolker, for å kunne kommunisere godt med dem som ikke snakker godt norsk.
– Man må få pratet med foreldrene om hva skolen forventer, hva vi gjør og for å fungere best mulig. Samtale må også til for å bli kjent med foreldre og barn. I neste steg kommer integrering, som også gjelder foreldre, på en god måte, så man blir kjent med språk og kultur og hvordan ting fungerer her. Samtidig er det vanskelig å stille krav til én gruppe foreldre, når vi ser at det er norske foreldre som totalt har meldt seg ut, sa hun.

– Dette med fremmedspråklige elever er en sammensatt problemstilling. Der må vi ta et felles ansvar, også utenfor skolen. Det gjøres en fantastisk innsats på språkskolen, og så vil jeg trekke fram Leknes FK, som har flotte tiltak der de også involverer foreldre, sa Jonny Finstad (H).

- Vi har alle ansvar, hver og en av oss, for å bidra til integrering. Det er en viktig oppgave, og skolen har også ansvar for å se foreldrene på lik linje med elevene, sa Hilde Holand fra KrF.

– Spennende prosjekt
 

Ørjan Arntzen (SV) foreslo å se til nabokommunen, der de i Vågan har et integreringsprosjekt som Arntzen påpekte hadde passet fint til kultursenteret på Leknes.
– Elever som ikke opprinnelig kommer fra Norge er en utfordring, men først og fremst er det spennende. I Vågan har de et spennende prosjekt som heter Banken; et samarbeid mellom skole, næringsliv og kommunen. De har laget en kafé der de har leksehjelp, de lager mat sammen og har aktiviteter sammen. Et spennende prosjekt, som i utgangspunktet er ressurskrevende, men som funker gjennom samarbeid. Vi har Meieriet, snart tilgjengelig med bibliotek. Der kan man samle flere aktører for å bidra til at fremmedspråklige og nordmenn blir integrert, sa han.

Tone Nordstrand (Sp) skjøt inn at lag og foreninger kan oppfordres til å komme på banen, for å fremme integrering i samfunnet.
– Også foreldre trenger å lære norsk, og vi må ha mer integrering i samfunnet. Kommer man ut i samfunnet er det lettere å lære språk. I det henseende tenker jeg at lag og foreninger kan komme mer på banen, sa hun.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags