Krever bedring i kommunene

Livet etter sykehusbehandling kan innebære ulike opptreningsbehov for en kreftpasient.

Livet etter sykehusbehandling kan innebære ulike opptreningsbehov for en kreftpasient. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Regjeringen ber kommunene om å gjøre mer for å følge opp kreftpasienter.

DEL

– Selv om pasienter er kreftfrie og ferdige med sykehusbehandlingen, føler de seg ikke friske. Kreftbehandling er svært tøft for kroppen, og de fleste sliter med behandlingskader, bivirkninger og utmattelse. Dersom kommunene blir flinkere til å ta sin del, har pasientene mye større sjanse for å bli helt friske, sier stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos (Frp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Kompetansekrav

Hovedbidraget fra regjeringen er et lovforslag om kompetansekrav i kommunene. Det ble sendt ut på høring i sommer. Ifølge forslaget skal alle kommuner ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster på plass i 2018.

Fra 2020 skal det også finnes tilgjengelig psykolog, ergoterapeut og tannlege.

– Kommunene har oppfølgingsmangler. En kreftpasient kan ha behov for både kreftkoordinator, ernæringsfysiolog, fysioterapeut og psykolog, men i dag finnes ikke dette tilbudet i alle kommuner, understreker Kjønaas Kjos.

Psykologhjelp

Kritisk: Kari Kjønaas Kjos (Frp) mener flere kommuner har en vei å gå før kreftpasienter får en fullverdig oppfølging. Foto: NTB scanpix

Kritisk: Kari Kjønaas Kjos (Frp) mener flere kommuner har en vei å gå før kreftpasienter får en fullverdig oppfølging. Foto: NTB scanpix

Regjeringens tilskuddsordning innebærer 300.000 kroner i kompensasjon for hver psykolog som ansettes i kommunene.

– Det er svært dramatisk å bli rammet av kreft, og da vil det alltid være noen som trenger psykologhjelp, påpeker hun.

Mer enn halvparten av landets kommuner og bydeler har nå psykologkompetanse. Når regjeringen styrker tilskuddsordningen med 20 millioner kroner i 2017, åpner det for minst 65 nye årsverk.

– Kreftpasientene skal leve sine liv i hjemkommunene etter at behandlingen ved sykehusene er ferdig. Derfor har vi nå lovfestet alle disse profesjonene som kommunene må ha fra 2018 og 2020, forklarer Frps helsepolitiske talsperson.

Dersom kommunene blir flinkere til å ta sin del, kan pasientene stå behandlingsløpet fullt ut.

Kari Kjønaas Kjos, stortingsrepresentant (Frp)

Uten anerkjennelse

Fagforbundet mener det må være opp til kommunene å sette sammen arbeidsstokken ut fra sine behov.

– Det regjeringen nå gjør er å forfordele yrkesgrupper. Løsningen er å satse på tverrfaglige team. I tillegg til ansatte med lengre utdanning, er kompetansen til helsefagarbeidere og helsesekretærer viktige. Hvis denne trenden fortsetter, vil vi mangle 60.000 helsefagarbeidere i 2035, sier nestleder Sissel M. Skoghaug i Fagforbundet til ANB.

Skoghaug er bekymret for at rekrutteringen til denne yrkesgruppen vil bli hemmet dersom ikke regjeringen begynner å anerkjenne fagarbeiderne.

– Vi trenger alle yrkesgruppene, men det må være attraktivt å utdanne seg til fagarbeider. Det gjøres for lite for å møte den utfordringen, sier hun. (ANB)

Artikkeltags