Gå til sidens hovedinnhold

Politikken er til for de som skal bo, ikke de som skal selge

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De siste årene har det pågått en debatt om boplikt i Henningsvær. Kommunestyret skal snart stemme over om boplikten i Henningsvær skal fjernes eller beholdes slik den er i dag.

Henningsvær er i stadig forandring, vekst og utvikling, og antallet unge mennesker med en genuin interesse for å etablere seg og leve et helårsliv i værret har økt. Vi som lever i det unge miljøet i Henningsvær opplever allerede hvordan vanskelighetene med å finne passende og langsiktige boligløsninger påvirker viljen og muligheten for unge å bli værende permanent. For å ta vare på og videreutvikle de ressursene og den kreative energien som både nyinnflyttede og lokale unge bidrar med, men samtidig verne om de tradisjonene som gjør Henningsvær til en så attraktiv plass å bosette seg på, er det helt vesentlig at boplikten beholdes.

Å fjerne boplikten kommer til å skape et boligmarked tilpasset turister og feriefolk. Uten en boplikt vil pengesterke krefter fra hele landet kunne by over unge og lokale på markedet for å få feriehuset de ønsker seg, eller for å kunne leie ut til turister og kapitalisere på Henningsværs popularitet. Og ja, sannsynligvis vil de som ønsker å selge eiendom i Henningsvær kunne tjene noen ekstra hundretusener på å fjerne boplikten, men det vil være på bekostning av det samfunnet vi fastboende skal bli værende i. Vi liker derimot å tro at politikken er for de som skal bo i kommunen, ikke de som skal selge og flytte vekk.

Et ofte brukt argument for å fjerne boplikten er at Svolvær og Kabelvåg er unntatte boplikten. Det å skille på disse plassene er for oss helt naturlig, fordi alle stedene i vår kommune har helt ulike økonomiske, kulturelle og geografiske forutsetninger. Ikke bare har Henningsvær stor tilflytting, boligprisen har tross den eksisterende boplikten også kontinuerlig økt. Når vi allerede har høyere befolkningstetthet enn hovedstaden og befinner oss på en øy med begrenset antall boligtomter, sier det seg selv at vi ikke har råd til å la hus stå tomme store deler av året – til fordel for pengesterke sommergjester. Det som gjør Henningsvær til en så populær destinasjon er nettopp at det er et samfunn i beste velgående. Om alle husene i værret blir til feriehus og hytter eller tilegnet turister og Airbnb vil Henningsvær stå igjen som et skall av hva som en gang var, når sesongen omsider er over og gjestene drar hjem.

Så hva vil skje om vi beholder boplikten og gir flere muligheten til å etablere seg i Henningsvær? Flere vil handle på Joker, gå på kafe og spise på restauranter året rundt. Sesongbaserte bedrifter vil kunne holde åpent utenom høysesongene, og dermed øke antallet helårs arbeidsplasser. Barnehagen og skolen vil få flere elever, noe som vil høyne kvaliteten på skolehverdagen. Det vil også tilføre flere voksne og foreldre som kan engasjere seg i idrett og fritidsaktiviteter, samt et større sosialt miljø for både foreldre og barn. I motsetning til feriegjester er også sannsynligheten større for at fastboende engasjerer seg i lokalpolitikken, møter på dugnad og bidrar. For kommunen er det selvfølgelig også en økonomisk fordel å ha flest mulig med bostedsadresse og jobb i kommunen. Det er altså ikke bare skatteinntektene når hus selges som fører til inntekt til kommunen, men også alle ringvirkningene av et levende og aktivt samfunn.

Som unge innbyggere ønsker vi ikke å snu Henningsvær på hodet, men å bevare kulturen og tradisjonene i turisme og fiske, samtidig som vi utvikler nye tradisjoner hånd i hånd med de gamle. Vi ønsker å bidra til Henningsværs lyse fremtid – men da må vi kunne bo her. Vi respekterer argumentene til de som ønsker seg et friere boligmarked, men å fjerne boplikten er en irreversibel handling. Det vil være starten på slutten av Henningsvær som det levende samfunnet vi kjenner til i dag.

Vi stoler på at de folkevalgte politikerne i Vågan jobber for å ivareta interessene til de som bor i kommunen, ikke for de som selger hus og flytter herfra. Gjester, tilflyttere og turister kommer ikke for å se kulissene av Henningsvær, de kommer for å oppleve et samfunn som bygger på en stor historisk arv og en levende industri, tørrfisk på hjellene, en fotballbane som faktisk er i bruk, lys i vinduene og tegn på levd liv – alt dette rammet inn av vakker Lofotnatur. For å beholde et levende Henningsvær i stadig utvikling, ikke en klisjefylt kulisse uten innhold, må vi beholde boplikten.

Aurora Haaland Stenersen(23), hjemflyttet fotograf, født og oppvokst i Henningsvær og

Emma Høen Bustos (28), journalist og tilflytter, Henningsvær.

Kommentarer til denne saken