Psykiatrisk behandling skjer på hesteryggen

Hestterapi: Jenny Fimland (tv), Marie Christoffersen og Sveinung Skarset arbeider for at hesten skal være sentral i arbeidet innen psykisk helsevern.  begge foto: John-Arne Storhaug

Hestterapi: Jenny Fimland (tv), Marie Christoffersen og Sveinung Skarset arbeider for at hesten skal være sentral i arbeidet innen psykisk helsevern. begge foto: John-Arne Storhaug

Artikkelen er over 4 år gammel

– Vi tror på hesten i psykoterapien. Her i Lofoten har vi mange eksempler på det.

DEL

Overlege Sveinung Skarset ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Gravdal snakker om resultatene man har oppnådd etter at et enstemmig Storting i 2001 ga klarsignal for at man kunne etablere sentra for hestepsykoterapi – også i Lofoten. Et spleiselag hvor departementet, fylket, Nordlandssykehuset Lofoten og Vestvågøy kommune deltok, var like etter i gang.

– I dag har vi jevnlig ti til tyve pasienter fra de fire «fastlandskommunene» i Lofoten. Det er økende interesse for denne behandlingsreformen også andre steder i landet. Hadde vi hatt økonomi til det, ville vi gjerne utvidet virksomheten.

– Hva er målsettingen?

– Mange av de som kommer til Lofoten Hest- og Helsesenter på Fygle har følelsesmessige vansker, eller kommer hit av andre grunner. Hos oss får de arbeide med seg selv, flytte egne grenser og få tildelt oppgaver som de må løse. De må ta avgjørelser i det som for dem er utsatte situasjoner. Hele veien står hesten sentral, sier overlegen.

Nylig kom sosionomstudent Jenny Fimland (25) til senteret for å ha sin hovedpraksis. Hun ser jobben utfordrende og spennende:

– Fra jeg var barn hjemme på Trøgstad, har jeg hatt jevnlig kontakt med hest, og er i sannhet ei hestejente. I Oslo-området kommer det stadig nye lavterskeltilbud som er utviklet for å møte den enkeltes behov. At vi også får utviklet terapiformene i Lofoten, er flott, sier hun.

Fluktdyr: Hesten er følsom, og i utgangspunktet et fluktdyr. Her er det hestepasser Tora Ryan som tar hånd om «Tamlin». Foto: John-Arne Storhaug

Fluktdyr: Hesten er følsom, og i utgangspunktet et fluktdyr. Her er det hestepasser Tora Ryan som tar hånd om «Tamlin». Foto: John-Arne Storhaug

Tilsammen 14 hester er knyttet til senteret, hvorav noen er privateide. I følge Sveinung Skarset dekker dette behovet. Men han er ikke fremmed for en ytterligere utvikling:

– I ti år har vi systematisk bygd opp tilbudet. Det er ikke tilfeldig at hesten står sentral hos oss. Arten er følsom, er et fluktdyr og egner seg derfor godt til terapeutisk virksomhet.

– Føler foresatte skam over at deres barn kommer under slik terapi?

– Det er vel fremdeles mange som føler skam over å ha psyiske helseplager. Imidlertid er det på alle måter positivt at foreldre og andre foresatte søker hjelp gjennom psykisk helsevern. Terapien som pasientene får i rolige omgivelser er definitivt positiv. Diagnosene er høyst forskjellige, og hesten som hjelpemiddel brukes forskjellig, sier Sveinung Skarset og legger til at man ikke har hatt et eneste uhell siden ordningen kom i gang.

I 1999 ble EAGALA, Equine Assisted Growth and Learning Association grunnlagt. Den ikke-kommersielle organisasjonen har over 4.500 medlemmer i 50 land. Hovedoppgaven er å tilpasse hesten i arbeidet for mental helse. Visjonen er at en hver person i verden skal kunne nå den rette terapiformen. Det finnes mer enn 600 EAGALA-program. Hver og en av disse skal bidra til at mennesker med ulike problemer skal få livene sine endret til det bedre. På nettstedet nevner EAGALA særlig gatebarn i Mexico og Sør-Afrika.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken